Hopp til innhold

Vil avlive Mozart-myter

- Mozart var ingen narr, men en meget seriøst arbeidende kunstner. Det hevder dansk biograf i ny bok.

Mozart av Joseph Lange
Foto: Mozart-Musum Salzburg

Den danske komponisten, pianisten, pedagogen og forfatteren Bruno Kvist har skrevet et ny biografi om den stilskapende komponisten. Tittelen på boka er "Mozart- mennesket bak musikken. Et autentisk bilde av Mozart basert på kildene", og i disse dager kommer den ut på norsk.

- Jeg har arbeidet med denne biografien i 45 år, og funnet frem til det jeg synes er kjernen, eller så tett man kan komme, på mennesket Mozart. Det hadde jeg lyst til å fortelle, ved hjelp av Mozarts egne ord i brev og dagbøker. .

Og vi trenger en ny Mozart-biografi, for å avlive usanne myter, mener Kvist.

- De senere årene har Mozart blitt framstilt og oppfattet som lettsindig, og nærmest narraktig tøysete. Det så vi også i filmen Amadeus. I virkeligheten var han seriøs, og arbeidet seriøst helt til det siste. Han interesserte seg også for filosofi, ble frimurer av humanistiske grunner, og var opptatt av veldedighet.

Familien Mozart 1781

Familien Mozart 1781

Foto: Mozart-Museum Salzburg

Fra porselensfigur til narr

Hvordan har bildet av Mozart forandret seg gjennom årene?

- Det har endret seg i flere runder. Først var han nærmest en porselensfigur i et par hundre år, så for noen år siden kom alt det fjollete, og narraktige. Han var kanskje ufrivillig en narr, fordi han hadde visse sosiale problemer med å omgås mennesker, men han var et meget seriøst menneske.

Men den berømte humoren, hadde han den?

- Han hadde humor. Det ser vi også i verket "En musikalsk spøk" som han skrev like etter farens død, i 1787. Her kunne vi forventet et alvorlig uttrykk, men han klarte ikke å forholde seg til den elskede farens død, og laget i stedet nærmest en musikalsk parodi. Her spøker han med landsbymusikantene, og leker med harmoniene.

Elsket faren og Constanze

Hvordan var forholdet mellom faren Leopold og Wolfgang Amadeus?

- Det var et meget ambivalent forhold, fordi Leopold bestemte over sønnens liv så lenge han kunne. Mozart måtte løsrive seg. Men han elsket sin far, han visste at det var han som hadde gitt ham de musikalske mulighetene som ledet til genialiteten. I mytene ligger en skygge, et djevelsk bilde over faren. I virkeligheten var han en humanist som var med på opplysningstankene, og medlem av Mozarts frimurerloge.

Også om Mozarts hustru, Constanze, råder mytene om at hun var lettsindig, upålitelig og umusikalsk. Hvordan mener du at hun var?

- Jeg vet at hun var en fantastisk dyktig pianist, spilte blant annet Bach-fuger, og hun var også en super sopran som sang konserter. Hun kikket litt på menn, men hun elsket Mozart, og han henne - det sier brevene.