NRK Meny
Normal

Stjernekveld i Stavanger

Leif Ove Andsnes hadde samlet et internasjonalt stjernelag som fikk et tungt og svært kammermusikkrepertoar til å ta helt av.

Leif Ove Andsnes

Musikalsk kraftløft av Leif Ove Andsnes.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Stavanger Kammermusikkfestival ble første stopp for Andsnes og hans utvalgte musikere, på deres vei til Salzburg-festspillene hvor samme program skal spilles senere denne uken. Det ble et lykketreff av en konsert.

Ærlige betroelser

Janaceks fiolinsonate er egentlig et mørkt og dystert krigsverk. Fiolinisten Christian Tetzlaff åpnet opp fortvilelsens uttrykksfylde forsiktig og gradvis, til den vokste frem til de helt store høyder mot slutten av verket. Samspillet mellom ham og Andsnes slår det nå en da mere gnister av enn jeg kan huske å ha hørt før. De har begge en renskåren spillestil, hvor ljug og overdrivelser er skåret bort. Det er en renselse for sjelen å høre på.

Tung Brahms-labb

Det er ikke like lett å få Brahms sene verk, klarinetttrio op 114 til å fly. Her er Brahms-labben på sitt tyngste, og fremførelsen ble som et rolig bad i mørke og dype klangfarger, slik klarinettisten Fröst, cellisten Hagen og Andsnes spilte verket. Antydningene til danserytmer ble heller ikke tatt særlig langt ut, slik at dette ble på grensen til en innadvendt tolkning.

Bergs konfrontasjoner

Morsomt var det da å høre Alban Bergs fire knappe satser for klarinett og klaver rett etterpå, hvor det er små glimt av lignende klangvalører men som aldri får lov til å utvikle seg til noe mer. Dette er destillerte konfrontasjoner mellom fortidens og fremtidens klanger, og Martin Fröst har hele uttrykksregisteret som skal til. For meg må han gjerne ta de nye, "stygge" klangene enda lengre ut i det ekstreme.

Take-off

Brahms klaverkvartett vakte stor begeistring i Bjergsted Konserthus

Brahms klaverkvartett vakte stor begeistring i Bjergsted Konserthus tirsdag kveld.

Foto: Espen Mills

Etter pause var det klart for en av kammermusikkens jumbo-jet'er; Brahms klaverkvartett nr. 1. Herfra og ut var det bare å spenne setebeltene og fly avgårde på Brahms' koloss av temaer, via såre lyriske melodier og livsbejaende danserytmer, alt uten å miste kursen av Brahms store arkitektoniske spenn. Igjen staket det lydhøre samspillet mellom Tetzlaff og Andsnes ut kursen, de rykket og dro i de rytmiske partiene slik at verket lettet, og sammen tok de oss alle fire med på en reise som jeg tror det blir lenge jeg får oppleve maken til.