Stymper eller vispesnekker?

- Jeg pleier å kødde med at jo dårligere poenget er, jo høyere sier jeg det, sier Atle Antonsen.

Kraft i uttrykket

41-åringen fra Lillehammer er høy og bred. På scenen snakker han ofte sterkt og tydelig, og jo rarere ordet er, jo mer understreker han det.

- Det er nok det store uttrykket på både det verbale og det fysiske folk forbinder meg med, sier Antonsen.

Hvis en komiker bruker de samme formuleringene flere ganger i samme show, får han ikke mye anerkjennelse av Atle Antonsen.

Han mener et godt språk må være variert. Samtidig er det folk flest moromenn og -kvinner snakker til, så fremmedord bør de også unngå.

Da er det mye artigere å leite fram disse aparte ordene og uttrykkene, synes Atle. Kardang, for eksempel.

– Men da vektlegger jeg dem tydelig så det blir en litt sånn ironisk distanse. Det gir en ekstra piff til humoren når man kan bruke ord som ikke er dagligdagse, men som ligger langt bak i hodet på folk.

Flikker og filer

Atle Antonsen skriver ikke mer enn han trenger. Andre komikere, som Arve Kalvø og Knut Nærum, produserer hele tiden, og så bruker de det som fungerer best.

– Jeg skriver bare akkurat det jeg trenger, og så bruker jeg det. Jeg liker bedre å ha et konkret mål å jobbe mot, og så sitter jeg og flikker og filer.

Ingen dialektiker

Harald Eia har sagt til Språkteigen at Atle Antonsen erta han og Bård Tufte Johansen fordi de stadig «lener seg på dialektens krykke». Komikerduoen starter gjerne arbeidet med en ny idé med å snakke en tulledialekt.

Grunnen til at Atle Antonsen ikke gjør det, er ganske enkelt at han ikke er så veldig godt til å herme dialekter.

- Jeg er ingen dialektiker. Jeg er ikke så verst på nordnorsk og trøndersk, men når man kommer over på Vestlandet og Sørlandet er jeg sjanseløs.

Likevel, når man søker etter Atle Antonsen på youtube, er det klipp som Om dialektoppretting og Same som snakker først høyt, så lavt fra NRK-serien Team Antonsen, som kommer fram.

Rekk opp handa de som ler av dette.