Hopp til innhold

Renée Fleming som Den lille havfrue

Antonin Dvoraks opera Rusalka bygger delvis på H.C. Andersens eventyr "Den lille havfruen". Og byr på Rusalkas sang til månen som et musikalsk høydepunkt.

Renee Fleming som Rusalka
Foto: Ken Howard, The Metropolitan opera

Antonin Dvoraks populære opera Rusalka foregår i eventyrland i en eventyrtid. Operateksten bygger på flere kilder. Først og fremst ligger fortellingen “Undine” skrevet av Friedrich de la Motte Fouqué i bunnen av handlingen, men librettoen har også elementer fra H.C. Andersens eventyr ”Den Lille Havfrue”.

Akt 1:

Renee Fleming som Rusalka
Foto: Ken Howard, The Metropolitan Operahouse

Tre nymfer driver gjøn med havmannen. Mens de andre alvene og havfruene leker der i måneskinnet ved stranden sitter Rusalka alene og drømmer om prinsen hun er forelsket i.
Hun ønsker at hun var menneske som ham, men havmannen advarer sin datter mot menneskene. Allikevel påkaller Rusalka heksa Jezibaba og ber henne om hjelp.
Heksa er villig, men som betaling forlanger hun Rusalkas havfrueskikkelse.
Hvis Rusalka fastholder ønsket om å bli menneske, vil hun bli stum, og skulle hun miste prinsens kjærlighet, vil de andre havfruenes forbannelse trekke henne tilbake til dypet og tilintetgjøre prinsen.
Rusalka godtar betingelsene og hun forvandles til en vakker ung pike. Slik møter hun prinsen, som blir betatt av hennes skjønnhet og tar henne med til sitt slott.

Akt 2:
Det forberedes bryllup mellom Rusalka og prinsen. Blant gjestene er det en fremmed prinsesse som er sjalu på Rusalka, og som prøver å lokke prinsen i sitt garn.
Ryktene forteller at prinsen allerede er blitt lei av Rusalka. Havmannen har en anelse om Rusalkas sørgelige skjebne og oppsøker henne på festen om kvelden. Rusalka vil prøve å vinne prinsen tilbake igjen, men forgjeves.
Havmannen forbarmer seg over henne og tar henne med tilbake til havet, mens han forteller prinsen hva som venter ham. Den fremmede prinsessen ler og erklærer at han kan følge sin brud ned i dypet.

Akt 3:
Rusalka sitter på stranden og sørger. Heksa råder henne til å ta blodig hevn over han som sviktet henne. Prinsen plages av dårlig samvittighet og oppsøker Rusalka for å få en slutt på det hele. Hun prøver å avverge at han kysser henne, for da vil han komme til å dø. Men han synker ned i armene hennes og tar i mot dødskysset. I det Rusalka vender tilbake til havet igjen ber hun Gud være hans sjel nådig.

Rusalka: Renée Fleming, sopran
Prinsen: Aleksander Antonenko, tenor
Heksa Jezibaba: Stephanie Blythe, mezzosopran
Havmannen: Kristinn Sigmundsson, bass
Den fremmede prinsessen: Christine Goerke, sopran

Metropolitan-operaens kor og orkester
Dirigent: Jiri Belohlávek

Direkte fra The Metropolitan Opera House i New York.