Hopp til innhold

Orkesterene kutter samtiden

Orkesterlivet blomstrer som aldri før, men publikum får høre mindre nyskrevet norsk musikk. - Avtalebrudd, mener Norsk Komponistforening.

Filharmonien, Filharmonisk orkester
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Den økonomiske veksten de siste fem årene har også hatt positive ringvirkninger inn i musikklivet. Det viser en fersk rapport fra Norsk Teater- og Orkesterforening. Rapporten tar for seg de norske orkesterenes konsertaktiviteter og besøkstall fra 2003 og fram til nå.

Og tallenes tale er klar: Stadig flere publikummere har gått på klassiske konserter, og det har også blitt arrangert flere konserter.

Mindre ny norsk orkestermusikk

Asbjørn Schaathun spiller sammen KORK 6. des 2007

Kritisk: Formann i Norsk Komponistforening Asbjørn Schaathun

Samtidig viser statistikken at norske komponister ikke har fått være med på oppgangskonjunkturene. I løpet av de siste fem årene har det vært spilt stadig mindre ny norsk orkestermusikk.

- Det er alvorlig når antallet nyskrevne norske orkesterverk synker og synker, sier leder for komponistforeningen Asbjørn Schaathun. Det alvorlige i dette er at komponistene slutter å skrive orkestermusikk fordi de ikke synes det er innsatsen verdt, sier han.

- Avtalebrudd

Statstøtten til orkesterene har økt i løpet av perioden,
og i tildelingsbrevene til orkestrene står det klart at de også skal spille ny norsk musikk.

- Når orkestere som mottar millioner av kroner i statsstøtte trapper ned på den nye norske musikken, gjør de ikke jobben sin i forhold til departementet. Dette er et brudd på avtalene, sier Schaathun, og mener nedprioriteringen svekker nivået på den nyskrevne musikken.

- Man må jo få prøvd seg for å bli bedre, mener han

Tilfeldigheter

Lederen i Norsk teater- og orkesterforening, Trond Okkelmo mener det er tilfeldigheter som har ført til utviklingen.

- Det er nok ingen som bevisst har gått inn for å spille mindre ny norsk musikk, det er bare blitt sånn. Orkesterene sitter jo ikke med statistikkene når de planlegger sine konsertsesonger, sier han.

- Mange hensyn

Direktøren for Filharmonien i Bergen, Sten Cranner, sier det er mange hensyn å ta i programsettingen.

- Vi har jo en kunstnerisk diskusjon om hva vi ønsker å presentere, og det er mange faktorer som styrer vår programpolitikk. Vi må gjøre vår virksomhet tilgjengelig for flest mulig, og da er det også et kjernerepertoar vårt publikum forventer å få høre, sier han.

Musikkprofessor ved Univeritet i Oslo, Arvid Volsnes, er enig med Schaathun,
i at orkestrene har ansvar for å la norske komponister prøve seg frem.

- De færreste komponister får mulighetene til å prøve seg ut med orkesterene, det burde vært flere, mener han.