NRK Meny
Normal

Ny giv i Bayreuth

Norsk regissør og en ny generasjon kunstnerisk ledelse skaper forventninger til Wagnerfestspillene i Bayreuth.

Prøve på "Parsifal" 2008

Den norske regissøren Stefan Herheim med Parsifals svane under prøvene før 2008-festivalen.

Foto: Enrico Nawrath/Bayreuther Festspiele

Stefan Herheim har de siste årene hatt en lang rekke regisuksesser rundt i Europa, også i hjemlandet Norge og på Den Norske Opera.

38-åringen fra Ammerud i Groruddalen er i år invitert til ett av verdens mest prestisjefylte operahus, Richard Wagners eget operatempel i Bayreuth ved München.

Etter at det ble innviet i 1876 har det vært sentrum for oppsetninger av mesterens verker, og den kunstneriske og politiske utvikling har vært turbulent.

Stefan Herheim hører til en generasjon regissører som setter verket inn i en sammenheng. Hans ”Julius Cæsar” ved Den Norske Opera ble også en historie om selve operahuset på Youngstorget og overfarten til Bjørvika.

Festspillhuset i Bayreuth

Festspillhuset i Bayreuth ble innviet i 1876

Foto: ECKEHARD SCHULZ / AP

Tidsreise

For to år siden ble hans oppsetning av Wagneroperaen ”Rhingullet” vist ved Festspillene i Bergen, og der dukket både Wagner og Hitler opp på scenen.

Noe liknende vil antakelig skje ved premieren 25.juli i Bayreuth siden det allerede er offentliggjort at regien blir en tidsreise gjennom de siste hundreårene.

Nikodemus

Spørsmålet er hvordan dette kan kombineres med Wagners egen tekst til en opera om gralen, en krystallbolle med Jesu blod. I motsetning til ”The Da Vinci Code”, som mener at gralen er skjødet til Maria Magdalena og hennes etterkommere tar Wagner legenden bokstavlig. Den ble utformet av Chretien de Troyes på 1100-tallet og med røtter i Nikodemusevangeliet fra 400-tallet. Der fortelles om vinbegeret fra Jesu siste måltid med disiplene skjærtorsdag kveld. Dette begeret ble ved begravelsen dagen etter langfredag fylt med blodet fra den døde Jesus.

Chretien hadde hørt at i Jerusalem ble begeret med Jesu blod oppbevart og vist frem som en relikvie sammen med soldatens lanse, som drepte Jesus. Chretien forteller om gutten Percival, som kommer til kong Arthur og ridderne av det runde bord og til Gralborgen, Monsalvat (”Min frelse”). Gralkongens eneste mat er nattverdbrødet som bæres fram med gralbegeret.

I Tyskland diktet Wolfram von Eschenbach videre ut i fra den første gralfortellingen til Chretien de Troyes. Det er Wolframs ”Parzival” fra ca. 1210, som fengslet Wagner. Perceval er blitt til Parzival, som blir konge på gralborgen, og hans sønn er Lohengrin, som også har fått sin egen Wagneropera.

Gral som symbol

Gjennom tidene er gralen er blitt tolket som symbol for nattverden, som lengselen etter paradiset, som en åndelig livmor, og som seksualiteten. Tapet av gralen er tapet av menneskets opprinnelige uskyld, som med Adam i paradiset.

Gralen oppbevares i paradiset, og bare den uskyldige kan finne den igjen. Den søkende er i legendene ofte et naturbarn som møter prøvelser.

Mange slags regi

Det ligger derfor til rette for mange slags tolkninger når Stefan Herheim skal presentere sin egen. Og hans regi kommer også til avspeile hvordan operaregien har utviklet seg. Da Bayreuth åpnet igjen i 1951 etter Hitlers regime, var vikinghjelmene borte fra scenen, og dramaet utspilte seg på en naken scene.

Etterkrigstidens ledende regissører har presentert ulike synsvinkler på Wagners operaer, fra det psykologiserende og politiserende til det surrealistiske, til fantasifullt regiteater, og til mer episk fortellerteater. Milepeler har vært Götz Friedrich i 1972, Patrice Chereau i 1976, Harry Kupfer i 1978, Jean-Pierre Ponnelle i 1981, og Tankred Dorst i 2006.

Lars von Trier begynte på et regikonsept for få år siden, men meldte så avbud. Christophs Marthalers ”Tristan og Isolde” fra 2005 er beskrevet som ”et erindringsrom”, og den står fortsatt på repertoaret i år med premiere lørdag 26.juli.

Parsifalkostymer

Englevingene til årets nyoppsetning ankom Festspillhuset 16.juli.

Foto: Tim Schamberger / Scanpix/AFP

Boulez med appelsinsaft

Også dirigentene har satt sitt stempel på Wagners partiturer. Daniel Barenboim var en flittig gjest på 1980- og 90-tallet. I sin musikalske ledelse av ”Parsifal” i 1976 ble Pierre Boulez kjent for å behandle de mystiske klangene friskt og freidig som ”nypresset appelsinsaft”. I år leder den 47-årige italieneren Daniele Gatti ”Parsifal”.

Stefan Herheims mangeårige medarbeider i scenografi Heike Scheele er også med i Bayreuth. Gesine Völlm lager for første gang kostymer til en Herheim-opera og som det fremgår av de første bildene med rikelig innslag av englevinger.

Dirigent for andredagens ”Tristan og Isolde” er den østerrikske veteranen Peter Schneider, en flittig gjest i Bayreuth.

Katharina Wagner

Oldebarn Katharina Wagner - ny sjef i Bayreuth?

Foto: ECKEHARD SCHULZ / AP

Arvefølgekrig

Sommerens tredje premiere, før den firedelte Nibelungenringen, er ”Mestersangerne i Nürnberg”. Regissør er Katharina Wagner, oldebarn av Richard Wagner, datter av 88 år gamle Wolfgang Wagner, som har vært festspillsjef i hele etterkrigstiden sammen med sin bror Wieland, som døde i 1966.

Katharina står sentralt i den arvefølgekrigen, som nå utspiller seg der også oldebarna Eva og Nike er kandidater. Hennes ”Mestersanger” hadde premiere i Bayreuth i fjor og var et solid bidrag til hennes kandidatur som kunstnerisk leder når pappa Wolfgang snart gir seg.

Sebastian Weigler er musikalsk leder for ”Mestersangerne, og den firedelte Nibelungenringen dirigeres av Christian Thielemann.

Sendinger

NRK Alltid klassisk åpner årets Bayreuthsendinger med ”Parsifal” 30.juli. ”Tristan Isolde” kommer 6.august og ”Mestersangerne” 13.august. Nibelungenringen kommer senere til høsten.

NRK har reportasjer og anmeldelser i Musikkredaksjonen i P2 og i andre programmer omkring sesongåpningen 25.juli.