Anmeldelse av konsert med Truls Mørk og Kathryn Stott i Håkonshallen 25.mai.
Beethovens aller første cellosonate er intet selvfølgelig repertoar for Truls Mørk. Det er i det store, fulltonende romantiske repertoaret han får utfolde seg best.
Men den unge Beethovens utvikling i denne sonaten, fra det tidlige opus nr. 5 i F-dur, fra rokokko til klassisisme ble mer enn en oppvarming med sitt lange spenn.
Bølger og vekselspill
Det var med Chopin at musikerne tok den helt ut i et bredt og stormende spill.
Engelske Kathryn Stott var en fullverdig partner. Gjennom hele konserten, også i mer rytmisk uforutsigelige partier, var det et intimt og balansert samspill, og de fulgte hverandre i alle bølger og vekselspill.
Trampeklapp
Cellosonaten er noe av det siste Chopin komponerte, - inderligere, men mindre glitrende enn hans virtuose klavermusikk. En av de annonserte Chopinperlene arrangert fra klaverstykker fikk vi først som ekstranummer, etter trampeklapp i den fullsatte Håkonshallen.
Da hadde det også vært en forfriskende Debussysonate og en avsluttende Brahmssonate i vakker F-dur.
Følsomhet
Truls Mørk utstråler en helt spesiell følsomhet.
Han fyller hver tone med en nerve som om det gjaldt liv eller død.
Stiv finger
Den direkte radiooverføringen ble avlyst siden cellisten hadde en stiv finger som ga alvorlige problemer.
Ved konserten var disse heldigvis ikke merkbare, og mandag kveld presenterer den kraftfulle duoen det samme programmet i Oslo konserthus.
