Indira Gandhi var datter av Jawaharlal Nehru, det uavhengige Indias første statsminister. Hun satt fengslet i 13 måneder under den annen verdenskrig for anti-britisk agitasjon.
Gandhi ble valgt til Indias første kvinnelige statsminister i 1966. Etter en periode som leder av en midretallsregjering vant hun ved parlamentsvalget 1971 en stor seier med slagordet «Avskaff fattigdommen».
Senere samme år brøt det ut krig mellom India og Pakistan i forbindelse med selvstendighetskampen i Bangladesh. Indiske styrker nedkjempet etter knappe to uker de pakistanske troppene og den militære seieren sikret både selvstendighet for Bangladesh og sterk støtte i det indiske folket til Indira Gandhi.
Som partileder og regjeringssjef lanserte Gandhi et omfattende sosialt reformprogram, som i liten grad ble realisert. Viktige reformer var nasjonalisering av bankene og avskaffelse av maharajaenes privilegier.
I 1975 ble Indira Gandhi kjent skyldig i maktmisbruk under sin personlige valgkamp fire år tidligere. Hun ble fradømt statsministerembetet og retten til alle andre offentlige verv i seks år. Før ankesaken var behandlet av Indias høyesterett, innførte Gandhi unntakstilstand, og titusenvis av mennesker ble arrestert. Etter 21 måneders strengt autoritært styre utskrev hun nyvalg i mars 1977. Det endte med stort nederlag for Kongresspartiet og Indira Gandhi måtte gå av.
I 1978 brøt hun med Kongresspartiet og dannet et nytt parti, India National Congress. Hun ble på ny statsminister etter partiets seier i 1980. Etter en periode preget av regional uro beordret Indira Gandhi storming av helligdommen Det gyldne tempel i Amritsar. Tempelet var besatt av militante sikher som kjempet for større selvstendighet. Det er antatt at minst 1000 mennesker mistet livet i militæraksjonen. Ved en hevnaksjon 31. oktober 1984 ble hun skutt ned og drept av to sikher fra sin egen livvakt.
Gjenlyd - Verden i går sendes mandag 19. november kl. 1130 med reprise torsdag 22. november kl. 2030.
