I Arnolds fotspor
Skulle Wam og Vennerød lykkes, blir de ikke de første som går fra underholdningsindustri til politikken. Ronald Reagan gikk fra western-filmer til å bli guvernør i Califonia i perioden 1967-1975, og ble i 1980 USAs 40. president. Og i disse dager satser Arnold Schwarzenegger på en politisk karriere.
- "Ray-gun" gikk fra å være en dårlig skuespiller til å bli president. Da bør det være mulig for gode regissører å gjøre tilsvarende karriere her hjemme i Norge, eller Gnore, som vi liker å kalle det, uttaler Svend Wam.
Wam og Vennerøds valgkampvideo "Hvem har bestemt?" ble søndag vist på storskjem på Oslo Rådhus.
Forlengelse av filmene
- Vi ser på dette som en forlengelse av vårt arbeid med filmer som Drømmeslottet, Adjø solidaritet, Lasse & Geir, Åpen framtid og Hotel St. Pauli. Vi har bena trygt plantet i 70-tallet, og ønsker å jobbe for samfunnets tause flertall, det vil si vanlige men radikale unge menn i hemmete og snevre miløer, sier Svend Wam, som sammen med Petter Vennerød har laget fjorten spillefilmer og seks dokumentarfilmer siden 1974.
Anarkist-populistisk
Kritikere har beskyldt W&V og deres "Rebelsk-desillusjonert liste" for å ha en uklar politisk plattform. Selv er de forsiktige med å antyde noen konkret politikk, men har beskrevet seg selv som vestkant-anarkister: Liberale innen sosiale spørsmål (for eksempel tilhenger av retten til å gjøre opprør), og at de innen finans og kulturpolitikk er tilhenger av lave skatter og høye kulturbevilgninger.
Tydeligere hverdagsdialog
Offentlig har filmduoen kun frontet èn kampsak hittil. I løpeseddelen "Tydeligere dialog i Oslos hverdag" kan man lese følgende:
Kultstatus kan gi stemmer
- Skuespillere har vært en suksess i politikken fordi politikere må ha mange av de samme talentene. Man må nå frem til sitt publikum og håndtere mediene på en fordelaktig måte. Det kan være at regissører er enda dyktigere på dette, sier amanuensis Trond Didrichsøn ved Institutt for Medievitenskap. Han ser ikke bort fra at Wam og Vennerøds kultstatus i enkelte ungdomsgrupper kan gjøre stemmesankingen enklere.
Ikke alle lykkes
Det finnes imidlertid eksempler på at selv filmfolk kan snuble i forsøk på å nå politiske mål. Bjørn Sundquist mislyktes i 1999 i forsøket på å bli ordfører for KrF i Hammerfest, etter beskyldninger om misbruk av midler fra partiets kaffekasse. Regissørkollega Karin Julsrud tapte i 2001, ikke uventet, ordførervalget i Høtten kommune.