NRK Meny
Normal

Hjerteskjærende og håndfast

Tusenvis av navn på krigsofre risset i stein.

Holocaust minnesmerke, Miami

Minnesmerket i Miami

Foto: Birgitte S. Berg

Avsender for dette postkortet er Birgitte Simensen Berg fra Drammen.

Kan krig unngås? Etter å ha besøkt Miamis tankevekkende minnesmerke om den annen verdenskrigs jødeutryddelse, Holocaust Memorial, har jeg fått et annet syn på minnesmerkers betydning.

Tidligere har jeg sett utallige krigsbautaer, steinstøtter og plaketter både i inn- og utland, og fram til nå har Hawaiis fly- og flåtebase Pearl Harbor og den jødiske kirkegård i Praha gjort størst inntrykk.

Med sine tusenvis av navn på krigsofre risset i stein. Alt blir mye sterkere når ett tall blir navnsatt.

Hjertet av Florida

Miami Beach er ett av stedene i verden, hvor det bor flest overlevende fra jødeforfølgelsen, og derfor er Kenneth Treisters minnesmerke fra 1990 på sin rette plass her i hjertet av Floridas millionby.

Minnesmerket er skjermet fra den støyende biltrafikken med høye murvegger, og er omkranset av en liten dam, hvor det svømmer og dykker symbolsk nok svarte fugler. Trær og blomster gir skygge og fargespill.

Holocaust minnesmerke, Miami - detalj

Detalj fra minnesmerket

Foto: Birgitte S. Berg

Vi ledes inn i en korridor, hvor rystende bilder fra konstrasjonsleirene viser at ett bilde kan si mer enn tusen ord. På en granittvegg ses navnene på tusenvis av ofre. Så rusler vi inn i en ny korridor, hvor det spilles klassisk musikk og på veggene står navnene på alle Europas konsentrasjonsleirer.

Så kommer vi ut på et rundt platå, i midten strekker en enorm bronsearm seg mot den blå himmelen.

Den symboliserer den dødende som mister taket. Håndleddet er stemplet med et fangenummer fra Auschwitz og er dekket med cirka 100 statuer av nakne og utsultede barn, kvinner og menn. Ansiktene er preget av smerte og sorg.

Grep om hjertet

Rundt omkring på platået står, sitter og ligger legemsstore og livaktige statuer med åpne munner. Jeg blir uvel der jeg går og hører dødsskrik komme fra alle kanter, som et evig ekko mellom de tykke veggene.

Personlig tror jeg at et slikt minnesmerke avskrekker og preger et menneske mer enn tradisjonelle og høyreiste bautaer. I vår verden med stadig nye kriger må vi hele tiden bli minnet på hvilke skader slike umenneskelige handlinger forårsaker.

Kanskje svaret på spørsmålet i innledningen kan være at krig kan bekjempes med kunnskap. Enhver bør ha så mye kunnskap at man ikke trenger å se opp til noen og ikke se ned på noen. Det jeg vet, er at bronsehånden grep meg hardt om hjertet og slipper ennå ikke taket.