I Tiergarten i Berlin, ikke langt fra stedet der Albert Speer hadde sine kontorer, sto lenge to store steinblokker, en i rød granitt og en i grå granitt. De kom fra Agder og Østfold, og var starten på det som skulle bli verdens største seiersmonument - et gigantbygg i granitt, 120 meter høyt og 170 meter bredt.
Hitlers nye Berlin
Dette skulle bli senteret i Hitlers nye Berlin, og arkitekt Speer reiste ens ærend til Norge for å inspisere granitten. Og norske steinhuggere ble innkalt til Berlin for å sette seg inn i tegningene.
Selv om bygget aldri ble reist, lå det i mange tiår etter krigen store lagre med granittblokker, ferdig til utskiping rundt i Oslofjordområdet. For huggingen startet i 1942, i flere steinbrudd fra Iddefjorden til Kristiansand.
Det meste av disse krigsminnene er nå borte, steinen er brukt til andre formål, og steinbruddene forsvunnet. Et helt spesielt unntak er Store Råholmen ved Kråkerøy i Fredrikstad. Der ligger ennå ”Hitlers steinbrudd” som en nokså intakt industriruin, med kraner, jernbanespor, vogner og en hel mengde ferdighugde bygningsdetaljer. Detaljerte vindusomramminger, buer og vinkler, hugget med den største presisjon.
– Helheten i anlegget er imponerende, sier seksjonssjef Alexander Ytterborg ved Riksantikvaren. I MUSEUM forklarer også Sverre Jervell i Utenriksdepartementet, tidligere ministerråd ved ambassaden i Berlin, hvordan Albert Speer hadde tenkt at seiersmonumentet skulle se ut. Det siste som ble hugget ut på Råholmen, var den 25 tonns granittblokken som ble til Franklin Roosevelt-monumentet på Kontraskjæret i Oslo.
Museum i NRK P2
- lørdag 26. september kl. 16.03 og
- søndag 27. september kl. 8.03
Programleder og artikkelforfatter: Øyvind Arntsen
