Hopp til innhold

Elleville av tjukk L

A-endingene og de tjukke L’ene til Kari Bækken Larsen i Dagsnytt gjør enkelte lyttere rasende. Mer rasende enn dialektbruken til andre NRK-medarbeidere.

Radiostudio
Foto: Illustrasjonsfoto: Åge Algerøy / NRK

Da Kari Bækken Larsen kom ut av studio etter å ha lest sin aller første Dagsnyttbulleteng i 2005, var det oppstuss på desken. En kollega, som sjøl brukte nynorsk, stod med hodet i ordboka for å se om hun hadde lov til å si ”regjeringa” og ”kasta”.

Sinte brev

Kari Bækken Larsen

Kari Bækken Larsen, nyhetsoppleser i Dagsnytt.

Kari bruker et såkalt radikalt bokmål når hun leser nyheter. Alle formene hun bruker er tillatt etter bokmålsnormen, og har vært det til alle tider. Likevel dumper slike e-poster ned i innboksen hennes med jevne mellomrom:

«Kjære Kari Bækken Larsen og Hans Tore Bjerkaas,

Ref. din språkbruk som nyhetsoppleser i NRK Dagsnytt.

Er det virkelig nødvendig med et AKP-ml språk i NRK Dagsnytt? Jeg har ikke noe imot dialekter, men dette virker så til de grader påtatt og direkte plagsomt å høre på. Jeg vet at jeg ikke er alene om å reagere på dette.»

- Dette er en ganske typisk reaksjon, sier Kari Bækken Larsen. – Folk mener at jeg snakker AKP-ml-språk, at jeg er tilgjort, og at jeg nærmest gjør dette på trass.

Det var da Kari jobba i Norgesglasset i P1 at hun fant sin språkstil. På den tida skrev hun et mer moderat bokmål, men hun fikk det ikke til å flyte når hun skulle fortelle historier på radio. Da hun prøvde et bokmål som lå nært opp til hennes egen Hokksund-dialekt, fikk hun endelig til å snakke, som hun sjøl beskriver det.

Lav status

Grunnen til at folk reagerer så sterkt på denne språkbruken, må være at det oppleves som uvant, tror Kari. Tidligere var kravet om normering i nyhetsavdelinga i NRK mye strengere enn i dag.

Ruth Vatvedt Fjeld

Ruth Vatvedt Fjeld er språkkonsulent i NRK

Foto: Ram Gupta

Men hvorfor har det vært så strengt? Språkkonsulent i NRK, Ruth Vatvedt Fjeld, mener det har med status å gjøre.

- Dialektene i kommunene rundt Oslo har mye lavere status enn dialekter lenger unna hovedstaden. En vanlig forklaring på det er at tjenerskapet i de borgelige hjemmene i Kristiania tradisjonelt kom fra bygdene rundt byen.

Disse dialektene blir heller ikke sett på som ordentlige dialekter, bare som en litt slurvete og simpel måte å snakke Oslo-dialekt på.

Holdninger

Det er altså om et spørsmål om holdninger, mener Fjeld. Men Kari får nok minst like mange jubel-reaksjoner som sure brev.

- Da jeg begynte i Dagsnytt fikk jeg mange telefoner fra folk som sa endelig noen som snakker skikkelig østnorsk, forteller Kari. Hun har også hørt folk si at de synes det er lettere å oppfatte det hun sier når jeg snakker som jeg gjør.

Noe skjer

Ruth Vatvedt Fjeld har merka at antallet klager på språkbruken til Kari Bækken Larsen har gått kraftig ned de siste fem åra. Samtidig er det flere andre i Dagsnytt som tar i bruk mer radikale former. Hegemoniet til «den dannede dagligtalen»i NRK kan nok sies å være forbi.

Språkteigen hører du i NRK P2, søndag klokka 09.30 og mandag klokka 23.30.

Du finner oss også på Facebook og på Twitter .

Takk for alle kommentarer. Debatten er nå avslutta, men du kan lese innleggene under.