Bach fra Kyrie til munter nattverd

I 1731 begynte Bach å utgi en noteserie han kalte ”Clavierübung”, ”Klaverøvelser”. Først kom cembalosuiter med satser i danserytmer. Noen år senere kom andre bind med en konsert i italiensk stil sammen med en fransk ouvertyre.

Det siste bindet, Clavierübung IV, kom i 1741 og inneholdt Goldberg-variasjonene, ”Aria med variasjoner for cembalo med 2 manualer, utarbeidet til glede (Gemüths-Ergetzung) for liebhabere”, som Bach skrev på tittelbladet.

Etablert

I 1730-årene hadde Bach etablert seg ettertrykkelig i Leipzig der han virket fra 1723 frem til sin død i 1750. Han hadde komponert en mengde kantater, og dette gudstjenesterepertoaret kunne brukes om igjen år etter år.

Også påskemusikken med pasjonene etter Matteus og Johannes hører til i de første Leipzig-årene.

Ikke organist

I Leipzig var Bach kantor og director musices, musikalsk leder i kirken og i byen. Han var ikke organist, men fikk praktisert orgelspillet som konsulent og konsertgiver på nye orgler.

Han var en respektert komponist og ettertraktet komposisjonslærer. Og ”øvelser” betyr vel så mye komposisjonsøvelser som spilleøvelser for cembalo og orgel.

Mønstersamling

På tittelbladet for bind tre utvider Bach målgruppen i forhold til de andre samlingene med Clavierübung. Nå er det ikke bare ”liebhabere” men ”liebhabere og særlig kjennere av et slikt arbeid”.

Bachforskeren Christoph Wolff kaller Clavierübung III for ”kvintessensen i hans orgelkunst”. De 27 satsene er også blitt kalt ”en mønstersamling”.

Luther-jubileum

I 1739 ble det feiret at selveste Martin Luther brakte reformasjonen til Leipzig i 1539. 200-årsjubileringen var ekstra viktig i Bachs miljø siden reformatoren hadde holdt en preken i Bachs hovedkirke, Thomaskirken.

Det er mulig at dette var den direkte foranledningen til hans orgelvariasjoner over melodiene i den lutherske gudstjeneste. Men Clavierübung III (1739) går også inn i en sammenheng med syklisk komposisjonsteori langt utover dagens praktiske behov.

Himmelkongen

Første og siste sats utgjøres av Preludium og fuge i Ess-dur. Preludiet begynner med festpregete, punkterte rytmer som i den ouvertyreformen som ble skapt til fransk opera og ballett og ledsaget monarkens ærerike ankomst. Er det Himmelkongen som kommer i Bachs Ess-durpreludium?

Selve tonearten med sine 3 b’er kan tolkes religiøst, som en hyllest til den treenige Gud. Dette understrekes av den avsluttende fugen, som ikke bare har ett, men tre temaer.

Kyrie eleison

Slik som gudstjenesten begynner med Kyrie eleison, Kriste eleison og Kyrie eleison, åpner Bach rekken av orgelvariasjoner med tre Kyrie-satser.

Deretter kommer som et ekko ytterligere tre Kyrie-satser for manual, altså i enklere utgave uten pedal.

Englesang

I gudstjenesten synger vi ”Ære være Gud i det høyeste” som englene i julenatten. Det er takken for at vår bønn om miskunn er blitt hørt. Allerede i Luthers tid ble den gamle katolsk-latinske Gloria diktet om til en salme, ”Alene Gud i himmerik” (Norsk salmebok 263), og denne utkomponerer Bach på tre forskjellige måter.

I neste del av Clavierübung III, eller Orgelmessen som den også kalles, kommer seks av de viktigste salmene fra trosopplæringen i Luthers katekisme. Hver får to variasjoner, med og uten pedal.

10 musikalske bud

Det begynner med en salme over de ti bud, ”Dies sind die heilgen zehn Gebot” (ikke i Norsk salmebok).

I den andre av de to variasjonene over budsalmen kommer temaet 10 ganger, og det består av 10 grupper med 3 åttendeler i hver gruppe!

Trosbekjennelse

Den følges av trosbekjennelsen, ”Vi trur på Gud vår Fader god,” (Norsk salmebok nr. 230) og deretter Fader Vår. I Norsk salmebok er bare melodien til den lutherske Fader Vår-salmen beholdt og til en annen tekst (”Du Herre Jesus”, nr. 834)

Så er det tid for dåp med Luthersalmen ”Christ, unser Herr, zum Jordan kam”, en salme om Jesu egen dåp.

De profundis

Siste del i gudstjenesten er nattverd, og slik er det også i Bachs orgelmesse. Før nattverd var det vanlig med skriftemål som en forberedelse.

Til grunn for Luthersalmen ”Av dypest nød” (Norsk salmebok 237) ligger en av de sentrale tekstene i Det gamle testamente, Salme 130 ”Fra dypet roper jeg til deg, Herre”, på latin ”De profundis”.

Nattverd med jubel

En klassisk utdelingssalme er Luthersalmen ”Jesus Kristus er vår Frelsa” (Norsk salmebok nr. 140). I den første av de to variasjonene bringer Bach melodien i pedal mens overstemmene jubler på en måte som er svært langt fra det dystre alvor som ofte preger nattverden i gudstjenesten i vår tid.

Kanskje vi har noe å lære av 1700-tallets pietistiske hengivenhet?

Hellig matematikk

Denne muntre stilen fortsetter i den neste, litt problematiske delen av Orgelmessen. Hvorfor setter Bach inn Fire duetter, fire tostemmige satser i fugestil, uten forankring i liturgiske melodier eller salmer?

Er det som lovprisende musikk under nattverden? Er det for å demonstrere den tostemmige kontrapunktiske kunsten? Eller er det for å komplettere den hellige matematikken slik at det blir 3 x 3 x 3 = 27 satser til sammen?

I alle fall danner de en lys kontrast til den ruvende avsluttende fugen. Med den etablerer komponisten seg som det Bacheksperten Albert Schweitzer kalte ”lutherdommens musikalske kirkefader.”

Bachs samlede

For å få en mest mulig tidsriktig innspilling dro Kåre Nordstoga til Nederland. Nordstoga er født i 1954, og fra 1984 har han vært domkantor i Oslo med hovedansvar for orgelmusikken. Der har han gjennomført flere konsertserier med Bachs samlede orgelverker, og han har gjort radiokonserter og plateinnspillinger av et svært omfattende repertoar.

Dette er hans tolvte utgivelse, og han planlegger å fortsette å spille inn alle Bachs orgelverker på tyskbygde barokkorgler.

Schnitger

I Mikaelskirken i Zwolle, midt i Nederland, står ett av barokkens fineste instrumenter, bygd av Arp Schnitger og fullført av hans sønner to år etter hans død i 1719.

Det er et kjempeorgel på 63 stemmer, og det innebærer en lang rekke muligheter på 4 manualer og pedal, - et rikt instrument for Bachs gudstjeneste for orgel.

Søndag 20. Juni 2010 kl.19.30 Musikkantikk
Kåre Nordstoga spiller Clavierübung III av J. S. Bach på Schnitger-orgelet i Mikaeliskirken i Zwolle, Nederland (Lawo LWC 1012)
Ved Torkil Baden i samtale med Kåre Nordstoga.

Mer om Bach - og Hitler: http://www.nrk.no/kanal/nrk_klassisk/1.6756334