17. mai-tid er også russetid. Tusenvis av norske ungdommer skal feste og feire seg selv, etter at 13 års utdannelse endelig er unnagjort. Feiringen topper seg ofte opp mot 17. mai da det flere steder er egne russetog etter barnetoget. Før den tid er det en eneste stor fest, til glede for mange, og ergrelse for andre.
Lang historie i Norge
Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi.
I 1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa å legge eksamensdagene etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser. Det er vel ganske tydelig i dag at det IKKE hjalp noe særlig.
Dagens russ
Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringen med russebusser og russekroer på høsten siste året på videregående eller i slutten av april eller begynnelsen av mai og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen. Overdreven russefeiring vil for noen forstyrre skolearbeidet og føre til dårligere eksamensresultater.
I tillegg må man nå passe seg for sine egne. Russen i Oslo og Akershus har i år
Mange typer:
Rødruss: er elever som tar allmennfag (idrett, media og kommunikasjon, formgivning (i tre år) eller musikk, dans og drama) og oppnår generell studiekompetanse.
Blåruss: er elever som tar allmennfag med økonomi, eller salg og service. Opprinnelig var det salg og service som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at allennfag med økonomi sammen med salg og service skulle dele den blå russeluen.
De første blårussluene kom i 1916, men 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner.
I Bodø er det for eksempel vanlig at yrkesfag er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse.
Svartruss: er elever som utdanner seg i et yrkesfag.
Grønnruss: ble fra ca. 2005 tatt i bruk for elever innen landbruk og naturbruk. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var på 1960-tallet avgangselever ved realskolene, et skoleslag som ble nedlagt i 1968 og overtatt av den obligatoriske ungdomsskolen som da ble innført.
Oransjeruss: er avgangselever ved ungdomskolene som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.
Rosaruss: er barn som går siste år i barnehagen og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek.
Mye kritikk av russen
Hver vår kritiseres russen i massemediene for vilter festing, hærverk og løssluppen sex. Hvert år kommer rektorer ut og advarer mot farlige russebiler, pengesløsing, overdreven festing med helseskadelig alkoholforbruk, sexovergrep og hærverk, samt mobbing av yngre medelever.
De fleste russ føler at kritikken er urettferdig og påpeker at de påtalte forholdene er enkelttilfeller. Russens oppførsel forklares vanligvis som utslag av ungdommelig virketrang og behov for frihet og lek etter tretten års skolegang.
Dessuten spiller gruppepress, rusmiddelmisbruk, umodenhet og manglende erfaring inn.
