De ekstreme holdningene har opphav i opplevelser i tidlig alder. Følelsen av å ikke passe inn i samfunnet du er født inn i eller har flyttet til, er triggerpunkter for ekstremisme. Hvis man gjentatte ganger får slengt negative ord etter seg, blir bedt om å dra tilbake dit man kommer fra, eller blir utestengt på grunn av hudfargen, skaper det sterke følelser i en person. Hvis disse følelsene ikke hadde blitt vekket, kunne det stoppet folk fra å få ekstreme holdninger?
Kollisjon mellom ulike forventninger
Triggerpunktet som skapes i barndommen, oppstår på skolen, på veien til og fra plasser og i hjemmet. Det er på disse plassene man egentlig skal finne trygghet og støtte fra familie og venner, men det er her det går feil.
Hvis familien har en annen opprinnelse enn flertallet i samfunnet de lever i, kan det skape problemer for barna. Familier har andre normer, leveregler og hudfarge enn det som samfunnet ser på som normalt. Dette skaper en kollisjon mellom samfunnets forventninger og familiens forventninger. Og i tillegg har man en annen farge på huden, som gjør det enda vanskeligere å bli akseptert i samfunnet.
Vanskelig å føle seg velkommen
Hvorfor har det egentlig blitt sånn? Alle personer har forskjellige personligheter, uansett hudfarge eller kultur. To hvite mennesker kan være like forskjellige som en med hvit hud og en med mørk hud. Likevel blir de med annen hudfarge enn hvit sett på som en klasse under alle andre. Dette er kanskje fordi det ligger mer bak det, for det er stor forskjell på en sterkt troende familie og en som er tilpasset det samfunnet de lever i.
Hvis familien holder barnet tilbake i det gamle samfunnet, er det vanskelig å føle seg velkommen i det nye samfunnet. Og det blir vanskelig også for samfunnet å ta dem inn. Dette er noen av faktorene som gir opphav til ekstreme handlinger.
Vi har alle vår del av ansvaret
Vi kan jo ikke klandre barna for dette. Det er alle som lever rundt barnet, samfunnet, venner og familie, som er skyldige i at ekstremisme oppstår hos noen. De føler deg aldri akseptert, og derfor føler at de finner en plass i religionen og trekker dette til det ekstreme. De radikaliseres.
Vi deler alle skylden for dette utfallet og bør ta et ansvar for å sørge for at dette ikke oppstår i senere generasjoner. Det er egentlig så enkelt som at vi bør ha et mer åpent sinn overfor personer som er annerledes enn oss selv, også når det gjelder nær familie. Det er slik vi kan unngå at flere dør på slagmarken i en endeløs kamp som ikke kan vinnes.
Mandag 12. oktober arrangerte Fyrstikkalleen skole et SmartPrat-foredrag om radikalisering. I den forbindelse har vi bedt elever fra skolen skrive om radikalisering. Dette er en av to publiserte tekster. Den andre kan du lese her. Her kan du se foredraget:
