Hopp til innhold
Kronikk

Ulven er hverken norsk eller truet

Om formålet er å bevare artsmangfoldet, må vi bruke tid og ressurser på villrein, jordugle og en rekke andre arter. Ulvesaken i Hedmark er i ferd med å bli en symbolsak.

Ulv skutt ulovlig, mars 2014, i hedmark

Fra Økokrims bevismateriale i ulvesaken i Sør-Østerdal tingrett.

Foto: Bilde fra ulveskytterens mobiltelefon beslaglagt av Økokrim

På samme måte som ulven er blitt et symboldyr, er ulvesaken i Sør-Østerdal tingrett i ferd med å bli en symbolsak. Det tjener ingen. Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved klokskapen i ressurs- og metodebruken i denne saken. Uavhengig av hvilket syn vi har i spørsmålet om ulv, er min bekymring at en for sterk maktbruk fra politiet vil skade den langsiktige kampen mot faunakriminalitet.

Nærgående ulv skremmer

Det er med tristhet jeg har fulgt den pågående saken om ulovlig ulvejakt i Hedmark. Ulovligheter må slås ned på og faunakriminalitet kan på ingen måte forsvares. Virkeligheten er likevel annerledes enn det en får inntrykk av ved å lese aviser nå. Sist jeg var i Trysil var det en småbarnsmor som tok kontakt, hun var bekymret for nærgående ulv. Urettferdigheten flere lokalsamfunn i ulvesonen opplever, skaper sterk frustrasjon og misnøye hos folk som aldri vil tenke tanken på å ta loven i egne hender.

Jeg er redd for at politiets ressurs- og metodebruk i denne saken gjør at den langsiktige kampen mot denne type kriminalitet blir vanskeligere.

Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Skal vi lykkes i den langsiktige kampen mot faunakriminalitet, er vi helt avhengige av at lokalbefolkningen har tillit til politiet. Jeg er redd for at politiets ressurs- og metodebruk i denne saken gjør at den langsiktige kampen mot denne type kriminalitet blir vanskeligere.

Grunnet politiske vedtak har mange fått endret sin livssituasjon og mange kjenner avmakt når de må ta belastningen ved å ha ulv i sitt nærmiljø. I enkelte lokalmiljøer har folk opplevd svært nærgående ulv mellom husene, ulv som har tatt hunder som står i bånd på gårdsplassen.

Ingen utrydningstruet ulvestamme

Dersom vi hadde hatt en særegen utrydningstruet norsk ulvestamme, hadde det vært lettere å forsvare strenge reaksjoner mot å ta ut nærgående ulv, men ulven i Norge er ikke norsk og på ingen måte utrydningstruet. Rapporten «Den skandinaviska vargen» finnes på regjeringens hjemmesider, og er en fagrapport om ulvestammen i Skandinavia. Den viser til hvordan ulven i Norge i dag ikke er en særegen stamme, men finsk-russisk ulv som har vandret inn eller blitt transportert til Sør-Skandinavia. Som det billedlig formuleres i rapporten om slutten av det ene ulveparets reise: Ulven «..fick hjälp sista biten.» Enkeltulver har blitt transportert fra nord til sør- Sverige for å forhindre innavl hos den finsk-russiske ulvestammen som er i ferd med å etablere seg.

Debatten handler ikke om å ta vare på norsk ulv, men om vi skal etablere en liten finsk-russisk ulvestamme i Sør-Skandinavia.

Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Rapporten viser også at det er faglig enighet om at ulven i Norge er finsk-russisk ulv som er i ferd med å etablere seg i Sør-Skandinavia.

På svensk side har man hatt en veldig aktiv politikk for å sikre etableringen av en ulvestamme. I møte med den tidligere svenske landbruksministeren ble jeg orientert om prosjektet. Målet var å sette ut dyrepark-ulv i svensk natur for å hindre innavl. Det prosjektet ble stoppet da den ene ulven som skulle settes ut drepte en dyrepasser.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter.

Bidrar ikke til å sikre artsmangfoldet

Grunnen til at det er viktig å ta med denne historien og det faglige grunnlaget er fordi debatten i dag ikke handler om å ta vare på norsk ulv, men om vi skal etablere en liten finsk-russisk ulvestamme i Sør-Skandinavia. Man kan gjerne være uenige om vi skal etablere en ulvestamme i Norge, men at det er et bidrag til å sikre det europeiske artsmangfoldet er feil.

Ulven i Norge er ikke norsk og på ingen måte utrydningstruet.

Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Jeg er svært opptatt av artsmangfold og at vi bruker resurser for å sikre det. I Norge har vi en egen liste med ansvarsarter. For å komme på den lista må 25 prosent eller mer av den europeiske bestanden være i Norge. Ulven er ikke på denne lista da det kun er noen promille av den finsk-russiske ulven som holder til her. Det er derimot villrein, jordugle og en rekke andre arter. Det er disse vi må bruke tid og ressurser på om formålet er å bevare artsmangfold.

LES OGSÅ: Den hensynsfulle jeger.

På linje med villsvin

Stadig flere villsvin vandrer inn i Norge og den er i ferd med å etablere seg i norsk natur akkurat som finsk-russisk ulv. I motsetning til ulven er villsvinet på den norske svartelisten og erklært som uønsket i norsk fauna. Dette er det ingen politisk debatt om. Hverken villsvin eller finsk-russisk ulv er truede arter, men for den ene har man politisk bestemt at man ønsker å etablere en stamme i Norge.

Om formålet er å bevare artsmangfoldet, må vi bruke tid og ressurser på villrein, jordugle og en rekke andre arter.

Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Ulven er et symboldyr og vår nasjonale politikk på området er ikke en politikk for å sikre biologisk mangfold. Jeg mener vi bør bruke betydelige ressurser på ivareta biologisk mangfold og norske ansvarsarter, men finsk-russisk ulv er ikke en av dem.

HVA SYNES DU? SVAR PÅ NRKS AVSTEMNING OM ULV:

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..