Ingen er feilfrie, men når jeg ser hvor primitive ordelag som brukes av presumptivt smarte mennesker på nett, ønsker jeg å rope et varsko om hatretorikk og stygge personkarakteristikker. Dette er ikke unikt for hverken høyre eller venstresiden. Alle har sine hatobjekter, som tydeligvis provoserer så mye at de selv er villige til å drite seg ut.
Hetses for å være annerledes
I mine kretser er ikke Miljøpartiet de Grønne nevneverdig populære. Forståelig nok, ettersom partiet har en agenda om lavere økonomisk vekst, og flesteparten av mine venner jobber i det private næringslivet eller driver egen business. Rasmus Hansson resonnerer ikke til det brede lag av forretningsfolk og forbrukere i Norge.
Annerledesheten til Lan Ngyen Berg og Rasmus Hansson har dessverre ført til at de blir omtalt med særdeles lite flatterende personkarakteristikker. Uten frykt for å dumme seg ut, omtaler kritikerne dem som «dumme», «idioter», «hippier», «gærninger» og «tapere».
En vinner, ikke en taper
Lan Ngyen Berg får hardest medfart. Hun skal tross alt gjøre Oslo sentrum til et sted for mennesker og sykler, ikke privatbiler. Den verste karakteristikken er at hun er «dum» og «uerfaren». Fascinerende karakteristikk om en person som har løftet et parti fra ingenting til makten i Norges største by. Ikke nok med at hun fristet velgerne til å stemme på henne, hun tok innersvingen på Raymond Johansen og Arbeiderpartiet i byregjeringen i tillegg.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Skulle jeg karakterisere Lan Ngyen Berg, så ville jeg sagt at hun er en vinner. Jeg er ikke enig i hennes løsning for E16-utbyggingen og parkeringsproblematikken i Oslo, men hun er en suksesshistorie i de fleste måleenheter jeg er opptatt av på det personlige plan.
Listhaug lar seg ikke fange
Hvis du blir så provosert av et sentrum for fotgjengere og syklister at du må ty til et primitivt språk og ødelegge for ditt eget politiske budskap, finnes det heldigvis en løsning!
Sylvi Listhaug er for mange på høyresiden det beste som har skjedd i politikken på lang tid. Spør du entusiastene om hvorfor, svarer de kanskje at hun er direkte og «sier hva hun mener». Her er jeg uenig. Det vi liker med henne, er at hun har ståldisiplin på hvordan hun ordlegger seg, og lar seg dermed ikke fanges av motstanderne.
Retorikk er viktig
Dette ser venstresiden og store deler av pressen, derfor øker de trykket hele tiden for å få henne til å dumme seg ut.
Jeg kan illustrere det gjennom en døballkonkurranse der Sylvi er alene på den ene siden og hele SV, Ap, Venstre, KrF og NRK Nyheter er på den andre siden. Ett feiltrinn og hun må ut. Ett eneste negativt ord om hudfarge eller religion, og hun er død. En eneste formulering med ordene «oss og dem», boing! hun får ballen i hodet. Likevel rir hun av stormen, fordi hun har forstått at retorikk er viktig.
Sett høyere krav
Et godt tips er å sette deg i Sylvi Listhaug sin situasjon hvis du skal ytre deg offentlig eller dele et bilde på Facebook der noen har blitt photoshoppet til en apekatt eller Hitler. Hvilken reaksjon ville kommet i offentligheten dersom Sylvi hadde postet slike bilder? Total slakt!
Sett høyere krav til deg selv, og tenk at du ser dum ut hvis du bruker primitive betegnelser og sårende personkarakteristikker. Ikke bare ødelegger du for den politiske saken du er opptatt av, men du driter deg ut samtidig.
