Skolen i Norge og Sverige har de siste 10-15 årene utviklet seg i ulike retninger. I Sverige skjedde nyorienteringen tidlig på 90-tallet. De åpnet for en omfattende privatisering der det ble tillatt med private kommersielle skoler.
Store konsern ble etablert som bygget opp sentrale organisasjoner som startet skoler etter strenge kriterier for ressursbruk og antall lærere. Det sikret god avkastning som konsernbidrag til eierne.
Økte forskjeller
Det spesielle var at dette var en politikk som hadde støtte langt inn i Sosialdemokratiet. Det var drevet fram av frykt skapt av internasjonale komparative studier der svenske elever skåret på linje med norske elever og midt på treet blant OECD-landene. Under den konservative regjeringen til Fredrik Reinfeldt, og under ledelse av Folkepartiets Jan Bjørklund som skoleminister, er denne politikken blitt forsterket. Det ble gjennomført en desentralisering der det statlige skolebyråkratiet ble bygget ned. Evalueringer viser blant annet at:
-
Forskjellene i svensk skole har økt. Ulikheten mellom skolene er blitt større. Elever fra økonomisk ressurssterke hjem velger seg til private skoler med høy status.
- Mellom 10 og 15 prosent av elevene i grunnskolen går nå i private skoler. I videregående skoler er tallet nesten 50 prosent.
- Resultatene fra de internasjonale komparative studiene er ikke blitt bedre. Fortsatt skårer Sverige som de gjorde før den store privatiseringsbølgen.
SE OGSÅ: NRK Brennpunkts dokumentar om den svenske, finske og norske skolen (om programmet ikke er tilgjengelig, kan du se det her)
LES OGSÅ: Kristin Clemets kronikk, «Suksessfaktoren står bak kateteret»
Læreren som rapportør
I Norge ble 90-tallet benyttet til å reformere videregående skole. Reform 94 med omfattende struktur- og innholdsendringer ble gjennomført. Læreplanen fra 1987 for grunnskolen ble implementert med omfattende og delvis detaljerte læreplaner for fagene. Den omfattende evalueringen som ble gjennomført tidlig på 2000-tallet viste at det var behov for justeringer både av Reform 94 og, spesielt, av læreplanen av 1987.
Tidlig på 2000-tallet ble derfor kunnskapsløftet implementert både i grunnskolen og i videregåendes kole. Parallelt med de faglige og strukturelle endringene var New Public Management etablert som styringssystem for offentlig sektor. Det betydde etablering av omfattende systemer for kontroll og tilsyn. Utdanningsdirektoratet ble etablert som et statlig veilednings- og kontrollregime. Lærernes rolle ble delvis omdefinert til å bli rapportører basert på måloppnåelse. Sentrale tester for ulike årstrinn ble innført og det sammen med internasjonale komparative studier var rapporteringsgrunnlaget. De siste årene er det blitt gjort endringer i omfanget av sentrale tester.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Den norske privatskoleloven
Under den borgerlige regjeringen ble privatskoleloven endret. Det ble lettere å etablere privatskoler. Det skulle ikke lenger stilles krav om pedagogisk alternativ eller til religiøst grunnlag. Det avgjørende var likevel at det ikke skulle være tillatt å ta utbytte. Det ble satt et klart og tydelig forbud.
Under den nåværende regjeringen ble loven strammet inn. Det viktige var at forbudet mot utbytte ble opprettholdt. Vi har derfor i motsetning til i Sverige fått etablert et lite antall nye privatskoler. Andelen elever i private grunnskoler har vært stabilt omkring 2-3 prosent av elevgrunnlaget i grunnskolen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Testingen
Også i Norge har den utdanningspolitiske debatten i stor grad vært styrt av internasjonale komparative studier som Pisa-undersøkelser og et par andre som Timss (matematikk og naturfag). Målet har vært at norske elever skal skåre bedre på testene. Spesielt matematikk og morsmål har vært brukt som begrunnelse for endring av fag, strukturer og innføring av et omfattende kontroll og testregime. Samlet viser testresultatene at norske elever har skåret litt bedre de siste årene. Sannsynligvis skyldes det at en har tilpasset seg testene og testsystemet. Mer tid av skoledagen brukes til å forberede seg til tester som skolene etter hvert er blitt godt kjent med.
Har denne utviklingen med tester og kontroll gitt elevene en bedre og mer engasjerende skole? Har vi en skole der flere elever når målene som er satt i læreplanene for skolen og for de ulike fagene? Har vi en skole der elevene og lærerne trives og opplever at det arbeidet som legges ned blir satt pris på av samfunnet utenfor skolen? Har vi en struktur og en måte å organisere forholdet mellom teori og praksis i videregående skole som gjør at flest mulig elever finner det meningsfullt og de klarer å gjennomføre påbegynt opplegg?
Svaret på disse spørsmålene er delvis nei.
Bygg ned byråkratiet!
Mye tyder på at vi har en skole med for få ressurser til at en kan gi alle elver tilpasset opplæring. Det har de krav på. I grunnskolen er det for mange elever per lærer. Det kan bare bøtes på ved at kommunene som har ansvaret for grunnskolen, får en større del av fellesskapets ressurser. Jeg er helt sikker på at alle lokalpolitikere er opptatt av å skape den beste skolen for elevene.
Det er tid for å bygge ned tunge sentral byråkratier enten det er faglige råd eller direktorater. Få frigjort ressurser og få de ut i skolen. Samtidig med nedbygging av sentrale byråkratier må det aller meste av skjemaer og kontroller til sentrale myndigheter, fjernes. Hele tenkningen bak kontroll og tilsyn har en mistillit som utgangspunkt. Vi kan ikke vedta å heve lærernes status, men vi kan vise at lærerne har vår tillit.
Gi tid!
Til slutt har jeg lyst til å si noe om de mange elever i videregående sliter med å fullføre innenfor tilmålt tid. Spesielt for yrkesfagene er andelen som ikke blir ferdig i løpet av fem år for stor. Vi må akseptere at det alltid vil være noen som av ulike grunner faller ut og ikke fullfører. Jeg tror likevel at av de 30 prosentene som ikke fullfører etter fem år vil det være en stor andel som vil stå løpet med tilpasset opplegg. Vi er nødt til å lage individuelle løp der en kombinerer teori og praksis på en helt annen måte enn hovedmodellen to år i skole og to år i lære. Disse løpene må legges når elevene starter på videregående skole. Løpene må også kunne gå ut over fire eller fem år. Kanskje noen vil trenge både seks og sju år for å nå fram til fagbrev. Slik er det fordi vi utvikler oss ulikt og med ulik fart.
Og helt til slutt: I tillegg til å til å vise lærerne tillit ved å fjerne byråkratiske pålegg, er den viktigste reformen å gjøre lærerutdanningen femårig der en styrker både fag og pedagogikk.
