Muctarr Koroma er fra Sierra Leone og kom til Norge som student for 30 år siden. Han jobber assistent på Føynland skole på Nøtterøy, og som en liten bigeskjeft har han bygget to skoler i landsbyen han kommer fra i Sierra Leone, Rogbanka.
Føynland skole, Osterød skole og Nøtterøy videregående skole har til sammen samlet inn nærmere 230 000 kroner til barne- og ungdomsskolen som Koroma har bygget.
293 elever
Barneskolen ble satt opp i 2005, og ungdomsskolen stod klar fem år senere.
Nå går det 93 elever på barneskolen med fem ansatte. Ungdomsskolen har 200 elever og ti ansatte. Når Koroma drar ned igjen om litt, skal han bygge et lærerværelse, organisere et idrettsarrangement og undervise.
Finansieringen organiserer han fra Nøtterøy.
– Jeg synes at skole er framtiden for et land, og land som Sierra Leone trenger den støtten for å utdanne sine barn, sier han.
Det er ingen gratis skolegang i Sierra Leone. Det betyr at foreldrene må betale skolen, uniformen og bøkene. De må derfor ofte ta et valg om hvem som skal få utdanning. Som regel er det førstefødte gutter som blir prioritert. Jenter kommer i annen rekke.
– I mitt tilfelle var det jeg som fikk gå på skolen av en søskenflokk på syv. De andre søsknene mine kan ikke lese og skrive. De bor fortsatt i landsbyen, men deres barn går på skolen som jeg har bygget. Derfor er det ekstra fint å kunne gi tilbake det lille jeg kan bidra med, sier Koroma.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Muctarr Koroma har også laget et brønnprosjekt, et solcelleprosjekt og bygget lærerboliger i landsbyen han kommer fra.
Foto: Helena Rønning / NRK– Skaper håp
Landet ble sterkt preget av den over ti år lange Borgerkrigen som startet i 1991. Da freden kom i 2002, reiste Koroma og familien hans til Sierra Leona.
– Jeg så barna som måtte gå 12 kilometer uten vann og mat for å komme seg på skolen og tenkte; du verden så heldige barna mine er i Norge. De kan bare springe rett hjemmefra og til skolen. Og det var da ideen kom; hvis jeg skulle gjøre noe i landsbyen, så måtte det være å bygge en skole, sier han.
Tre år senere fikk han satt opp det første skolebygget.
– Etter krigen var det veldig mye elendighet i landet. Men mitt skole- og brønnprosjekt har skapt et håp i landsbyen. Det er deilig å vite at jeg har gjort det og å se at det går an. Det skal ikke så veldig mye til og jeg er heldig som har fått det til.
Også her i Norge er han engasjert, spesielt innenfor politikk. Han har sittet i kommunestyret for KrF i to år.
– Jeg liker å følge med og se hva som fungerer. Det å være med i politikken, har lært meg mye om hvordan et demokratisk land fungerer. Man må være med å bidra, man kan ikke bare sitte i sofaen hjemme og klage over bompenger, sier Koroma.
