Hva skjuler seg inne i Slottsfjellet?

Dette var et ledd i det store Slottsfjell-prosjektet som Tønsberg kommune lager sammen med Vestfold fylkeskommune og Vestfoldmuseene.

Mange hulrom

Etterkrigstiden ble preget av mange hulrom i fjell. Hulrommene i Slottsfjellet i Tønsberg har egne sagn og fortellinger. Slottsfjellets hulganger er spennende. Det dryppet fra taket, råtten stein raste ut, det var sølete og ikke å tillate for fri ferdsel. Alle inngangene til hulrom i Slottsfjellet ble derfor murt igjen en gang på 60–70 tallet.

I dag ble to åpnet igjen av fylkesordfører Per Eivind Johansen og Tønsbergs ordfører Petter Berg. Til stede var kommunens kultursjef, representanter for fylkeskommunens avdeling for kulturarv og fra Slottsfjellmuseet. Ingen av dem hadde vært inni selve Slottsfjellet før.

Etter at ordførerne hadde slått seg inn symbolsk med slegger, ble det åpnet for å tre inn i hulrommet. Det ble en spennende vandring for ordførere, arkeologer, kommuneansatte og pressefolk.

(Tekst fortsetter under bildet)

– Dette er Vestfolds nye attraksjon

– Her kan vi ha spennende utstillinger og kanskje konserter og servering, utbrøt avdelingsdirektør for Slottsfjellmuseet, Lena Fahre, da hun hadde kommet seg langt inn i fjellet. Det dryppet fortsatt fra taket i hulen, gulvet var sølete og det var fare for at stein løsnet fra hulrommets vegger.

Flere andre uttrykte også betydelig entusiasme for hva man kan formilde av kultur inni fjellet.

– Dette blir en ny attraksjon i Vestfold, sa Fahre.

Fylkesordfører Per Eivind Johansen sier det er veldig spennende å gjenåpne hulrom i Slottsfjellet. Han mener det en eller annen gang må kunne gjøres tilgjengelig for folk flest.

– Dette er en del av historien som det må forskes videre på, sier han.

(Tekst fortsetter under bildet)

– Fantastisk å komme inn i fjellet

– Det er fantastisk å oppleve nye sider ved Slottsfjellet, sier ordfører Petter Berg i Tønsberg. Vi kommer til å jobbe med dette i mange år framover. Vi vet ikke omfanget av hulesystemet i Slottsfjellet, så det er det vi nå skal forsøke å finne ut, sier han.

De hulgangene som ble åpnet i dag er trolig fra annen verdenskrig og brukt av tyskerne. Det dryppet fra taket, var sølete og vått og det lå rester av ulike aktiviteter på det som en gang i tiden var et jord- eller steingulv. Det var rester av en benk, noen plankebiter, tøyrester og annet litt udefinerbart. Mange mener at finnes mange andre og hittil ukjent hulganger inne i fjellet.

Det er for tidlig å si hva hulgangene kan brukes til, men det er åpenbart at både fylkeskommunen og kommunen tenker formidling av kultur og historie, kunst og opplevelser.

Om noen år kommer svaret. I mellomtiden blir hulgangene sikret.