Ifølge stortingssekretariatet ligger det rundt 200 saker til behandling i Stortinget. Godt over 100 av disse er fra regjeringene, og sakene favner alt fra store og tunge saker som Nasjonal Transportplan, Stortingsmeldinger og lovendringsforslag, til mindre saker.
Det er mer enn 30 prosent flere saker enn i tilsvarende periode før forrige stortingsvalg.
– Det er helt meningsløst. Det har vært måneder der stortingsrepresentantene har tvunnet tommeltotter fordi regjeringen ikke har levert saker. De kunne sendt oss sakene da, men har ventet til siste sekund, sier Ketil Solvik-Olsen i Frp.
– Nesten ikke mulig å komme gjennom
Han mener dette illustrerer hvordan dagens rødgrønne regjering ser på Stortinget.
– Vi blir nærmest sett på som en plagsom rundingsbøye de må innom på grunn av demokratiets virkemåte, men de tar ikke noe særlig hensyn til det Stortinget mener, sier Solvik-Olsen.
Både han og partileder Knut Arild Hareide frykter at tidspresset kan få konsekvenser for behandlingene sakene får.
– Det er nesten så det ikke er mulig å komme gjennom en slik saksmengde, og jeg frykter at noen av sakene som skal behandles kan få en uforsvarlig eller dårligere behandling enn de burde fått. Det synes jeg er en dårlig håndtering fra regjeringens side, sier Hareide som også er leder for transportkomiteen på Stortinget.
– Regjeringen har bevisst ventet
Han sier den rødgrønne regjeringen med viten og vilje har tilbakeholdt saker som et ledd i egen mediestrategi.
– De har ventet bevisst med å legge frem saker. Ett eksempel er Nasjonal Transportplan (NTP) som vi vet var klappet og klar i over én måned før den ble lagt frem for Stortinget. Årsaken var at de skulle selge ut godbiter til ulike medier rundt om i landet før den ble sendt til behandling, sier Hareide før han fortsetter:
– Når regjeringens mediestrategi blir viktigere enn å få en god og forsvarlig behandling på Stortinget, så synes jeg det er kritikkverdig fra regjeringens side.
Han mener saksmengden vitner om dårlig organisering fra regjeringens side.
– Det kan ikke regjeringen bortforklare. Det virker som om regjeringen tenker at de må benytte seg av det som ser ut som deres siste mulighet til å legge frem saker i regjering, sier Hareide.
– Må bare brette opp ermene
Miljøvernminister og nestleder i SV, Bård Vegar Solhjell, sier det bare finnes én kur for å komme gjennom dokumentbunkene.
– Da får vi bare jobbe. Det har vi sikkert godt av både vi som sitter i regjeringen og de som sitter på Stortinget, sier Solhjell.
Han sier det er mange arbeidstakere som kjenner seg igjen i at det kan være et ekstra arbeidspress før sommeren i flere yrker.
– Så lenge saksbehandlingen er forsvarlig, så er det greit.
– Blir det forsvarlig behandling?
– Jeg er sikker på at Stortinget sørger for at det er forsvarlig saksbehandling. Da synes jeg det er greit at man i perioder må jobbe litt ekstra.
– Men sikrer det en forsvarlig saksbehandling når sakene kommer så sent?
– Det ville selvsagt være en fordel å fordele saker gjennom hele året, men jeg tror både stortingsrepresentantene og vi i regjeringen tåler det, sier Solhjell.
Den analysen er også finansminister Sigbjørn Johnsen enig i.
– Det er ikke uvanlig at det er en innspurt i Stortinget før sommeren, og særlig i et valgår. Jeg har full tillit til at dette klarer Stortinget.
– Men er det fysisk mulig for representanter i små partier og sette seg inn i så mange saker og dokumenter?
– Det har også alltid vært slik at store partier som kan fordele sakene på mange representanter har en fordel, og det blir et stort press for partier med få representanter.
– Regner med plankekjøring
Det imponerer ikke Solvik-Olsen
– Det fritar jo ikke at det har vært dårlig planlegging fra regjeringens side. Dette viser at regjeringen regner med at dette blir plankekjøring, og at de får vedtatt akkurat det de fremmer slik at de kan skryte av det i valgkampen, sier Frp-politikeren.
Samtidig mener han at de rødgrønne presser selve gjennomføringen over på neste regjering.
– Her får du en masse vedtak fra Stortinget som ikke trer i kraft før vi har fått ny regjering, og da blir dette mer for syns skyld enn for politikkens innholds skyld.