I sju av ti tilfeller med akutt hjertestans starter tromsøfolk redningsarbeidet på egen hånd.
Det er langt flere enn i landet forøvrig og skyldes at mange innbyggere kan hjerte- og lungeredning, viser tall fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
- NETT-TV:
– Flere bør lære
Årlig dør 6000 mennesker av plutselig hjertestans utenfor sykehusets vegger.
UNN har lenge hatt fokus på å lære flest mulig å utføre hjerte- og lungeredning og har kurs på mange arbeidsplasser.
– Flere sykehus bør gjøre dette for å få basal hjerte- og lungeredning ut til folket, slår avdelingsleder Einar Bugge ved hjerte- medisinsk avdeling på UNN fast.
- NETT-TV:
Takker kona for livet
Politimannen Viktor Albrigtsen i Tromsø kan takke kona Sidsel for at han lever.
– For fire og et halvt år siden stoppet hjertet mitt brått mens vi var hjemme. Hun var alene og gjorde en fantastisk innsats som gjør at jeg kan sitte her i dag, forteller Albrigtsen.
Ektefellen Sidsel Albrigtsen hadde gjennomført opplæring i hjerte- og lungeredning slik at hun visste hva hun skulle gjøre.
– Jeg ringte først nødtelefonen, men fant fort ut at jeg trengte begge hendene selv. Så lenge du gjør hjertekompresjon, så holder du det lille av kretsløp som er i gang. Jeg hadde derfor bare én ting å gjøre. Jeg kunne ikke la mannen min dø i fra meg, forteller hun.
Utvid opplæringen
Bugge mener ekteparet Albrigtsen sin historie underbygger viktigheten av å få ut kunnskap om hjerte- og lungeredning.
– Det kan taes enda mer inn i undervisningen ved skoler. Lag og foreninger bør også dras mer inn i opplæringen, mener han.
- NETT-TV:
