Snart ingen igjen til å vedlikeholde Telemarkskanalen

En viktig ting er å vite hva slags treverk som kan brukes i sluseportene, forteller Birger Bergland som har jobbet ved kanalen i over førti år. Telemarkskanalen er i disse dager høyaktuell etter at det ble kjent at dette er NRKs nye minutt for minuttsatsing.

– Vi bruker malmfuru, feit furu, som tåler å stå i vann og som ikke råtner fort.

Han viser oss lageret av ferdigskåret plank som etter hvert skal inn i sluseportene fra Ulefoss til Hogga.

– Jevnlig må tre verket i sluseportene skiftes ut og til det trengs kunnskap. Både om konstruksjonen av sluseportene, vanntrykk og hvordan plankene skal settes inn for å tåle påkjenningene, forklarer Bergland.

• – Ikke liv laga for Telemarkskanalen
• Bruker arven til barna på ny motor

Egne lærlinger for kanalen

– Vedlikehold av de gamle sluseanleggene og kanalen for øvrig krever innsikt i mange fag, sier daglig leder av Telemarkskanalen Svein Arntsen.

Dette krever kunnskaper om muring, tømring, sveising og beslektet fag.

– Det ideelle ville vært om vi fikk egne lærlinger som vedlikeholdsarbeidere i kanalen.

Arntsen har tatt dette opp med utdanningsmyndighetene og utfordrer dem til å bidra til å sikre god arbeidskraft i kanalen i framtida.

Nye flomluker

På Skotfoss bygger nå kanalen nye flomluker. En tro kopi av de gamle flomlukene. Det var en ekstra sluseport, slik at kanalbåtene kunne bruke kanalen selv om vannet i Nordsjø og oppover i kanalen steg med opp til to meter.

De store sluseportene som Kjell Stub-Jakobsen holdt på med, kan bruke de gamle beslagene, men alt tre verk er nytt.

– Det er ikke mye slitasje på de gamle beslagene som er over 150 år gamle, sier Stub-Jakobsen.

Flomportene skal inn til høsten.

• Telemarkskanalen blir NRKs nye minutt for minuttsatsing

– Hvis ikke må vi hyre inn firmaer i hvert enkelt fag. Det vil nok bli dyrere enn å ha egne vedlikeholdsfolk slik kanalen har hatt i mange år, sier Arntsen.