Hopp til innhold

Mer optimistisk SANKS-leder

I høst fryktet hun at bosted skal bli avgjørende for om samer skal få behandling av SANKS i Karasjok. Nå er SANKS-leder Gunn Heatta langt mer optimistisk med tanke på framtida.

SANKS i Karasjok

Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern i Karasjok

Foto: NRK

Helse Nord har styremøte neste uke og en av sakene på sakslista er søknad om samisk nasjonal kompetansetjeneste, psykisk helsevern og rus.

Administrerende direktør Lars Vorland anbefaler at det søkes om godkjenning av SANKS som nasjonal kompetansetjeneste innen psykisk helsevern.

Fryktet at bosted skal avgjøre

Gunn Heatta

SANKS-leder Gunn Heatta

Foto: Liv Inger Somby/NRK

I høst fryktet leder i Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS), Gunn Heatta, at i fremtiden kan bosted bli avgjørende for om samiske pasienter kan få behandling av SANKS .

En endring i forskrift om nasjonale tjenester gjør at senteret nå må søke om å gi enten nasjonale kompetansetjenester eller nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. SANKS mener at de ikke passer inn i denne forskriften, fordi de er både et nasjonalt kompetansesenter og et nasjonalt behandlingssenter og har ansvar for en hel befolkning.

En kompetansetjeneste betyr at senteret skal ha en kompetanse som skal bistå Helse Nord og overføres til de andre regionene. Altså får man et mindre område man har behandlingsansvar for. Dette kunne ikke Heatta eller Sametinget godta.

«For krevende med nasjonal behandlingsansvar»

Etter dialog med Helse- og omsorgsdepartementet ble det klart at en kompetansetjeneste kunne ha tilknyttet noe behandlingstjeneste. Dette for å ivareta og videreutvikle egen kompetanse gjennom klinisk erfaring.

En nasjonal behandlingstjeneste ville medføre ansvar for enhver samisk pasient med psykisk lidelse. En tjeneste av et slikt omfang ville være for krevende, og dette ble derfor konkludert å være uaktuelt, da departementet åpnet for noe behandlingstjeneste tilknyttet en kompetansetjeneste.

Mer optimistisk

Nå er Gunn Heatta langt mer optimistisk med hensyn til SANKS´ fremtid enn hun var i høst. Hun forteller at det er SANKS selv som har utformet søknaden og de har søkt om å få status som nasjonal kompetansetjeneste, men med en forutsetning av at de skal kunne tilby behandling til alle samer i Norge som ønsker behandling fra dem.

– Jeg er veldig fornøyd med at administrerende direktør i Helse Nord Lars Vorlands innstilling til styret i Helse Nord er den samme som det vi har utformet i vår søknad.

– Hvordan er troen din nå framover med tanke på SANKS´ framtid?

– Nå er det sånn at saken først skal vedtas i Helse Nords styre, så skal Helse Nord sende søknaden videre. Vi må få en godkjenning før jeg kan si at dette går riktig vei, men jeg har forhåpninger. Jeg er mer optimistisk nå.

Håper på ekstra penger

Heatta har også forhåpninger om at SANKS får mer midler til forskning hvis de godkjennes som nasjonal kompetansesenter.

– Vi vet at de som har fått godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste har fått ekstra midler til det. Hvis vi blir godkjent, så håper jeg at vi får ekstra midler. Det vil kunne gjøre at vi kan heve både kompetansen vår og aktiviteten vi har. Det vil være veldig viktig for oss.

Heatta sier at de nå ikke tar noe for gitt, men at de venter på avgjørelsen om de får godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste.

– Vi må vente til vi har en eventuell godkjenning før vi vet om det går riktig vei, sier Heatta, som er usikker på hvor lang behandlingstiden er.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK