Hopp til innhold

Kvenfolkets dag snart: – Viktig å ha en dag å feire det kvenske

Kvenfolkets dag, kveeninkansan päiva, den 16. mars feires i år for tredje gang, med lokale arrangement rundt om i landet.

Medlemmer i Norske Kveners Forbund samlet i Alta

Medlemmer i Norske Kveners Forbund samlet i Alta

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Dette i regi av Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto.

Feires for tredje gang

Forbundet vedtok i 2014 at den 16. mars skulle være dato for kvenfolkets dag, Kveeninkansan päiva, med bakgrunn i at den første kvenske organisasjonen, Norske kvener - Børselv/Ruijan kväänit - Pyssyjokilaiset, ble stiftet i Børselv på denne datoen i 1984 og således ble starten på en moderne organisert kvensk bevegelse.

Hilja Huru

Hilja Huru er leder i Norske Kveners Forbund

Foto: Pressebilde Pål Eriksen

– I år er det tredje gang at vi feirer kvenfolkets dag. Dagen er blitt tatt veldig godt imot av kvener og andre. Det har vært en etterlengtet dag, og er allerede blitt en tradisjon blant kvener. Det er en viktig dag for meg. Det er viktig å markere den dagen. Markere kulturen, språket og det å være kven, sier leder i Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto, Hilja Huru.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi.

– Viktig med kvenfolkets dag

Aktive kvenske miljøer er spredt ut over hele landet fra nord til sør. Kvener over hele landet, fra barn og ungdom til pensjonister, engasjerer seg for det kvenske og jobber for den kvenske kulturen, språket og historien.

– Det er viktig å ha en dag å markere og feire det å være kvensk og det kvenske. Det er viktig for identiteten, og for å ha en dag hvor man setter pris på vårt folk og kultur.

Markeringer over hele landet

Feiringen av kvenfolkets dag starter allerede denne helga, 12. og 13. mars, i Nordreisa med konsert lørdag og høymesse søndag.

På selve dagen er det markeringer både i Alta, Børselv, Kvænangen, Nordreisa, Oslo, Tromsø og Vadsø.

Blant annet blir det markering på Tromsø Museum, med musikkinnslag, informasjon om arbeid med kvenske stedsnavn, bokpresentasjon og Tromsø-premiere på filmen «Det hemmelige språket», som er en dokumentarfilm om dagens brukere av kvensk språk og mennesker som er i ferd med å utforske hva det vil si å være kvensk.

Oversikt over markeringer av Kvenfolkets dag (ekstern lenke)

Stort arrangement i Oslo

Hilja Huru vil selv feire dagen i Tromsø, hvor hun er på samling i forbindelse med et kvenskkurs hun er på.

– Jeg holder på å lære meg kvensk, så mesteparten av dagen er jeg på universitetet. På kvelden er jeg med på arrangementet.

I Oslo blir det stor markering på Saxegaarden, hvor blant annet statssekretær Anne Karin Olli og Oslo-ordfører Marianne Borgen er blant gjestene. Også der vises filmen «Det hemmelige språket».

– Det er et ganske stort arrangement i Oslo. Det tror jeg blir virkelig bra, sier Huru.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen