Hopp til innhold

Vurderer økt status til det kvenske språket

Norske kveners forbund har overfor fylkestinget i Finnmark fremmet opprop om at kvensk språk skal få høyere status.

Fylkestinget 2011-2015

Finnmark fylkesting skal behandle et opprop fra Norske kveners forbund. Forbundet ber om at fylkepolitikerne i Finnmark bidrar til å heve statusen til det kvenske språket.

Foto: Jørn Losvar / Pressebilde

Kvenforbundet (ekstern lenke) ønsker at kvensk oppgraderes fra nivå 2 til nivå 3 i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Forslaget er fremmet gjennom det såkalte innbyggerinitiativet .

Kvenforbundet har samlet totalt 600 underskrifter som støtter oppropet om å få økt status til kvensk språk.

– Statusheving forplikter

Fylkesrådmann Øysten Ruud mener det er naturlig og nødvendig for Finnmark fylkeskommune å støttet dette forslaget. Han begrunner dette med det kvenske språkets historiske tilknytning til Finnmark.

Ruud gjør det også klart for fylkets politikere at slik endring også vil forplikte det offentlige til å ta mer ansvar for språket.

– Jeg forutsetter at statlige myndigheter overfører midler til fylkeskommunene, slik at man blir i stand til å ta et slikt ansvar, skriver Ruud i sin saksframstilling til Fylkestinget.

Forslaget kommer opp til politisk behandling i fylkestinget i slutten av oktober. Kvensk språk ble anerkjent som eget språk i Norge i 2005

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK