Hopp til innhold

Finnmarking i Brussel: – Jeg er mer årvåken

Ken Hætta har fått flere telefoner fra nærmeste familie i Finnmark som er engstelige på grunn av terrorfaren i Belgia.

Ken Hætta.

Ken Hætta fra Kautokeino dristet seg søndag ut i bydelen Wezembeek-Oppem der han bor øst for Brussel sentrum.

Foto: Privat

– Jeg har sagt til min mor i Kautokeino at hun ikke skal være bekymret, jeg ringer hvis det skjer noe, og hvis vi ikke slår på tråden så ofte, så er det faktisk et tegn på at alt er ok, forteller Hætta.

Det er ikke uten grunn at Hættas nærmeste gjerne vil ha oppdatering på om han og familien er i sikkerhet i Belgia.

Flere av gjerningsmennene bak terrorangrepet i Paris forrige fredag er belgiske statsborgere, og Belgia har de siste dagene hevet trusselnivået til høyeste nivå.

– Rolig søndag hjemme

Mannen fra Kautokeino i Indre-Finnmark har bodd i Brussel i 14 år.

Hans kone er fra Finland og jobber i EU-kommisjonen. Sammen har de en sønn på 12 år.

Familiens hjem ligger like utenfor Brussels bygrense i bydelen Wezembeek-Oppem, som ligger øst for Brussel sentrum. De ser dermed ikke tungt bevæpnede soldater i nærområdet, men de har stort sett holdt seg hjemme etter at trusselnivået ble hevet til høyeste nivå.

– Vi har ikke vært inne i byen denne helgen, og har heller ikke vært med på sportsaktiviteter som vi driver med i helgene fordi de er avlyst, sier Hætta.

– Er dere redde?

– Jeg vil ikke si at vi er direkte redde, men vi er nok absolutt mer årvåkne når vi ferdes ute, og det er klart at man tenker mye på det som har skjedd og om hvordan livet påvirkes av hendelser som angrepet i Paris, sier han.

FRANCE-SHOOTING/BELGIUM Belgian soldiers patrol in central Brussels after security was tightened in Belgium following the fatal attacks in Paris

Tungt bevæpnede soldater patruljerer gatene i Brussel etter at belgiske myndigheter hevet trusselnivået til høyeste nivå.

Foto: YOUSSEF BOUDLAL / Reuters

– Like trygt som i Kautokeino

Familien er spent på om belgiske myndigheter kommer til å fortsette med den store terrorberedskapen eller om det blir endringer fra mandag.

– Vi er usikre på om det blir noe skole på 12-åringen vår, og om min kone kommer seg inn til byen i morgen, sier han.

Sønnen går på en internasjonal skole der det er over 1000 elever fra flere forskjellige land.

– Sønnen vår reiser vanligvis med buss til skolen, men vi må vel se an om dette blir noe av i morgen, sier Hætta.

– Har du tenkt på om det hadde vært tryggere å være hjemme i Kautokeino nå?

– Tanken har slått meg, og Kauokeino fikk visst nylig tilbake noen av politistillingene som de hadde mistet, men på den annen side er jo sikkerheten ganske høy her, så da burde dette jo være et av de tryggeste stedene i Europa for øyeblikket, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton Stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká, nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli