Hopp til innhold

– Vil Renee Zellweger skjule sin etnisitet?

Professor ved Oulu universitet i Finland mener Hollywood-skuespiller Renee Zellweger har tatt plastikkirurgi for å skjule at hun er av samisk og kvensk avstamming.

Renee Zellweger

Dette bildet av Renee Zellweger er tatt i 2005

Foto: STEPHEN CHERNIN / AP

Hollywood-stjernen Renee Zellweger (45), mest kjent fra Bridget Jones-filmene, var ikke til å kjenne igjen da hun dukket opp på stjernefest i Hollywood mandag kveld. Nå spekuleres det i om hun har tatt plastikkirurgi.

Ved å ha tatt et øyeløft så har Renee Zellweger fjernet et hovedtrekk i hennes norsk-samiske kulturarv for å se mer europeisk ut, sier professor Edward Dutton ved Universitetet i Oulu/Uleåborg i Finland til den engelske nettavisa Daily Mail Online .

– Grunnen til at Renee Zellweger hadde et så særpreg i ansiktet, men smale øyne og epikantisk/"mongolsk" øyefold, er fordi hun har en uvanlig genetisk blanding. Med en sveitsisk far og en mor som er delvis kvensk og samisk, hadde Renee et noe østlig ansikt, sier Dutton, som sammenlikner hennes øyeparti med den islandske artisten Björk, som har inuittaner. Han synes det er trist at Zellweger ser ut til å ha operert ansiktet.

Faksimile av Daily Mail Online

Den engelske avisa Daily Mail Online har sak om professoren som kritiserer Zellweger for å ville skjule sin etnisitet (faksimile av avisa)

Foto: Faksimile

– Ser mindre samisk ut

Zellwegers mor, Kjellfrid Irene Andreassen, er vokst opp i Kirkenes og Ekkerøy ved Vadsø. Flere medier har tidligere skrevet at Andreassen, og dermed også Zellweger, har samiske aner.

– Jeg mistenker at Renee har tatt plastikkirurgi som gjør at hun ser mindre samisk og kvensk ut og mer stereotypisk nordeuropeisk ut. Hun var så mye vakrere og interessant når hun hadde mot til å være samisk og kvensk.

– Vi verdsetter det som både er vakkert og sjeldent og Renee var vakker av akkurat disse grunnene. Renee Zellweger så litt uvanlig ut, noe helt annet enn det som er vanlig i Hollywood, sier professor Edward Dutton til Daily Mail Online.

Plastikkirurg Randal Haworth i Hollywood sier til Daily Mail Online at Zellwegers varemerke var små, mysende øyne, noe som supplerte hennes personlighet perfekt.

– Etter min mening har Renee fjernet det som oppfattes som overflødig hud og fett mellom øyebryn og øvre øyevipper. Dette gjør at øynene kommer mer fram, sier Haworth til avisa.

– Lever et mer givende liv

Zellweger mener hennes ekstreme forvandling skyldes et lykkeligere og mer givende liv. I et intervju med kjendisbladet People sier Zellweger at hun er glad folk synes hun ser annerledes ut.

– Jeg lever et annerledes og mer givende liv. Jeg er henrykt over at det kanskje vises, sier hun til bladet.

Det lanseres også andre teorier til at Zellwegers utseende er forandret, Daily Mail Online skriver også at hun ikke hadde nappet øyebrynene da hun var på fest mandag, noe hun før har brukt å gjøre.

Zellweger slo gjennom i 1996 i filmen Jerry Maguire og har siden det hatt flere store roller i Hollywood, blant annet Jeg, meg og Irene og Bridget Jones' Dagbok, sistnevnte fikk hun en Oscarnominasjon for. Hun var også med i suksessfilmen Chicago som fikk flere Oscar. Hun er i dag en av de best betalte skuespillerinnene i Hollywood. For sin rolle som Ruby Thewes i filmen Cold Mountain vant hun en Oscar for beste kvinnelige birolle. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK