Hopp til innhold

– Jeg er så glad at jeg må danse

Den samiske forfatteren Máret Ánne Sara (30) er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris med boken «Mellom verdener».

Máret Anne Sara

Máret Ánne Sara er både overrasket og glad når nominasjonen er et faktum.

Foto: Frank Lande

På den internasjonale bokmessen i Bologna presenterte bedømmingskomiteen onsdag 13 nominerte verker til den nyinnstiftede barne- og ungdomslitteraturprisen.

Máret Anne Sara fra Kautokeino er en av dem. Boken Ilmmiid gaskkas/Mellom verdener skrev hun i 2013. Det er hennes første bok noensinne.

Ilmmiid gaskkas/Mellom verdener

Ilmmiid gaskkas/Mellom verdener er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Foto: Privat

– Det er helt utrolig, jeg klarer nesten ikke å tro det, bare selve nominasjonen er en seier for meg, jeg må bare danse litt, sier en strålende fornøyd Sara.

Det utrolige for henne er at hennes første bok blir vurdert som såpass god sammen med alle de profesjonelle forfatterne i Norden. Hun finner nesten ikke ord.

– Jeg får ikke til å tenke videre om en eventuell seier, sier hun til NRK Sápmi.

Prisen, som Nordisk råd sammen med de nordiske kulturministrene vedtok å opprette i fjor, er den femte i rekken av Nordisk råds prestisjefylte priser.

Selve prisutdelingen er i Stockholm i slutten av oktober 2014, og Sara forteller at hun gleder seg helt vanvittig til den dagen.


Fantasiroman for ungdom

“Mellom verdener” er en fantasiroman om to søsken som forsvinner fra menneskenes verden. Ny tid finner styrke fra eldre tider og flettes sammen.

Leseren får følge søskenparets kamp i en annen verden. Foreldrenes søken etter barna gir ikke resultater, og alle tror at det dreier seg om en kriminell handling.

Barna møter vesener fra samisk mytologi og tradisjonell historiefortelling, vesener de må bekjempe med nøkler de har lært fra barnsben av.

– En spennende forfatter

Sara har studert Illustrasjon på Arts University i Bournmouth, England. Hennes arbeider er moderne og uttrykksfulle, og har en sterk kulturpolitisk forankring, og viser hennes samiske kultur fra en pågående, moderne og yngre generasjons perspektiv.

DAT - samisk Bokforlag og Plateselskap er full av lovord om den samiske kunstneren og forfatteren. Boken som er nominert er egentlig en ungdomsbok, men passer også godt for voksne lesere.

– Sara er veldig flink og kreativ, og hun er utrolig kreativ også utover sitt forfatterskap, sier Kristina Utsi i DAT.

– Måtte oversette i full fart

Máret Anne Sara forteller om en hektisk måned. Hun måtte få boka oversatt fra samisk til norsk i løpet av veldig kort tid. Hun har knapt nok hatt tid til å tenke på noe annet.

– Den første norske versjonen er sikkert ikke så veldig god, for det føles som et hastverksarbeid, men innen oktober så skal en bedre versjon være klar på norsk, sier Sara.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK