Hopp til innhold

– Jernbaneverket må få på plass flere gjerder

– Alternativt må man fortsatt leve med store reinpåkjørsler av tog, mener Sametingsråd.

Reinpåkjørsel - Thomas Åhren

Sametingsråd Thomas Åhren er bekymret for at reinpåkjørslev av tog er noe som man må leve med enda en stund fremover.

Foto: Ole Henrik Kappfjell og Norske Samers Riksforbund

Tidligere denne uken skrev NRK om 17 drektige simler som ble påkjørt av tog noen mil sør for Mosjøen i Nordland. Fra mai 2013 til i dag er over 90 rein påkjørt av toget i dette området.

Men Jernbaneverket har ingen planer om å sette opp gjerder i dette området. Dette reagerer Sametingsråd Thomas Åhren på, og mener at flere gjerder bør komme på plass.

– Alternativet er å leve med dagens situasjon. At man får store reinpåkjørsler av tog, der drektige simler blir drept, akkurat som i dette tilfellet, forteller Åhren.

Ingen planer gjerde i dette området

Sametingsråden mener at det nå må det bli en stopp på reinpåkjørslene og at Jernbaneverket må ta ansvar.

– Det som virker er å få på plass et fysisk skille av jernbanen, at man setter opp et gjerde. Da forhindrer man at rein, elg og andre dyr kommer opp på sporet og blir påkjørt. Det er Jernbaneverket som må gjøre dette, og det er de som har ansvaret. Jernbanen går jo gjennom et reinbeiteområde, forklarer Åhren.

Jan Birger Almåsbro i Jernbaneverket

Banesjef for Nordlandsbanen Jan Birger Almåsbro i Jernbaneverket presiserer at det ikke er ensidig Jernbaneverkets ansvar at rein blir påkjørt, men at ansvaret også ligger på reineier.

Foto: Anita Borkamo / NRK

Banesjef for Nordlandsbanen Jan Birger Almåsbro i Jernbaneverket opplyser at i dette området er det er ikke planlagt å sette opp gjerder som forhindrer dyrepåkjørsler, og henviser til Jernbaneverkets handlingsplan frem til 2017.

– Men det er dermed ikke sagt at vi ikke skal gå i dialog med reineiere for å se om det finns strekninger der gjerde kan ha en positiv virkning, forteller banesjefen.

Ikke eneste syndebukk

Almåsbro mener videre at Jernbaneverket imøtekommer reineierne på de aller fleste områdene, og presiserer at det ikke er ensidig Jernbaneverkets ansvar at rein blir påkjørt, men at ansvaret også ligger på reineier.

– Vi tar ansvar blant annet ved at vi i fjor høst og nå etter jul har stilt midler til disposisjon til bruk av helikopter for å få en rask samling og flytting av rein. Dette er noe reineierne selv har ønsket å gjøre. Men midlene ble ikke benyttet og det ble ikke foretatt flytting med de midlene vi har satt til disposisjon.

Bør konsentrere seg om gjerder

Men Sametingsråden mener at Jernbaneverket bør konsentrere seg på å få på plass gjerder, fremfor andre tiltak.

– På svensk side har man forsøkt mange metoder, for eksempel å skremme vekk reinen med lyd, man har forsøkt med lukt og lignende tiltak. Men det viser seg til syvende sist at det som fungerer er å få opp et fysisk skille slik at reinen ikke kommer seg på jernbanen, svarer Sametingsråd Thomas Åhren.

Prioriterer gjerder andre steder

Banesjef Almåsbro opplyser at reindriftsforvaltningen i Nordland og Nord-Trøndelag i 2009 ble enige om en prioritering av strekninger som Jernbaneverket burde sette gjerder på, og at Jernbaneverket faktisk har satt opp gjerder etter denne prioriteringen som reindriftsnæringen selv har gjort.

– Prioritet en var en strekning på fire kilometer på Saltfjellet mellom Semska og Sørelva som allerede er på plass, prioritet to er en strekning på ni kilometer fra Sefrivatn til Holmvassdalen som blir ferdigstilt i løpet av juni i år, og prioritet tre er en strekning langs Snåsavatnet. Utover det har det ikke vært diskutert videre arbeid med gjerde.

Ikke meldt om rein langs banen

Banesjefen opplyser at det ikke er registrert melding fra reineieren om behov for å ha saktekjøring på togene i forkant av påkjørselen tidligere denne uken, og viser til en ordning som kalles for reinmelding.

– Reineier varsler til Jernbaneverket når det er dyr langs sporet. Når det meldes inn, skal togene kjøre i en hastighet på maksimalt 40 kilometer i timen og skal kunne stoppe på den foranliggende strekningen.

Sametinget vil uttrykke sin bekymring

Sametingsrådet tar nå opp saken om å redusere antall reinpåkjørsler av tog, og vil uttrykke sin bekymring og be om tiltak i et møte med fylkesmann i Nordland i neste uke.

– I tillegg skal vi ta dette opp med samferdselsdepartementet for å få fortgang i dette, og øke presset på at dette er et område som må prioriteres av Jernbaneverket, forteller Åhren.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.