Kvar jul spelar NRK Rogaland på radio «De små armane» av stavangerforfattaren Ajax, eller Andreas Jacobsen, som han heitte.
I år har reporter, Øystein Ellingsen, laga ein ny og moderne versjon av den over 50 år gamle juleforteljinga. Her kan du lesa teksten eller sjå video av Sally Nilsson som framføra forteljinga, som kanskje kan føra til at ein ny generasjon får augo opp for Ajax.
NRKs Øystein Ellingsen har skrive om «De små armane».
Foto: Mathias Oppedal / NRKDe små appane
av Øystein Ellingsen, fritt etter Ajax.
Det va bare ei uga igjen te jul, og u Johanna og an Broremann satt med nasen neri i-padene og shoppa inn de siste presangane.
Di hørte kver sin julasang i kvert sitt headset, for ingenting e så kjekt som å nettshoppa de siste presangane mens Spotify velge random fra playlistå.
Hu Johanna tog ein selfie med iphonen og slengte an ud på snap-chat’en samtidigt som hu shoppa det siste dashcamet te segwayen.
Han Broremann hadde akkurat oppdatert ønskelistå på iphonen, og sendt’an på Face te hu Johanna. Det va ikkje de store ønskene han hadde denne julå: Bare ein Canada Goose-jakke, stasjonære Mac og ein ovale weekend te New York.
Hu Johanna putta ein kapsel i espressomaskinen og lagde seg ein cortado mens hu scanna ønskelistå fra an Broremann. Hu humra godt øve at hu hadde troffe blink på nettshoppingå, men va ligavel glade for at hu jaffal hadde kjypt ein overraskelse: Ein 42-tommer te baksede i Cayenne’n. Det kom te å bli mange retweets når han Broremann twitra om den på julaftå.
Spotify hadde nå valgt ud Jingle Bells, og hu Johanna stemte i så designerlampen gyngde inne i den stilreine leiligheten i Badedammen vest. Han Broremann sang ennå høgere på ein heilt annen julasang, og han e så liden at det å synga e ein slags mosjon. Jamgoe med indoor running, crosstraining og body pump.
Hu Johanna potla videre med ein gourmet-app på iphonen. Hu lurte på koss hu sko dandera sushien te fushionfooden de ska ha på litla julaftå. Heile prosjektet så litt spooky ud, så hu bestemte seg heller for å bestille takeaway fra Tango siden de hadde fått så mange likes for sjuretteren sin.
– Kor finne eg den der sjuretters appen? Hu Johanna scrolla utålmodigt på iphonen og klydde seg frustrert onna bicepsen.
Han Broremann hørte ikkje itte, for han va travelt opptatt med ein jula-hashtag på Instagram, og sjekka fancy bilder av minimalistiske julapynt i Lervig Brygge Pluss.
– Kor finne eg den der sju retters-appen? gjentok hu Johanna litt høgere.
Han Broremann såg tomt inn i skjermen og enste ingenting.
Då logga hu Johanna seg på Skype, renska røsten og snakte høgt i mikrofonen.
– Kor finne eg den der sjuretters-appen?
Nå våkna han Broremann og svarte forundra tebage på Skype.
– Sjusorters-appen?
– Nei, sjueretters-appen!
– Nå e du ganske tette i nyddå, Johanna, sa an Broremann. Sjuretters-appen ligge rett foran auene dine, rett ved sidå av QR-Readeren.
Hu Johanna myste mot skjermen, men fant bare Wordfeud, FroggJump og AngryBirds.
– Å eg e så leie av disse små appane, sukka hu .
– Det kan du twitra om, svarte han Broremann
– Men kor e twitter-appen? svarte hu Johanna.
– Midt mydlå Googlemaps og Runkeeper.
– Å eg e så leie av de små appane. Hu Johanna la nå i-paden og i-phonen ifra seg. Hu speida ud av vinduet, ner mod gadå der ungane for mange år siden va ude og lekte med rattas når det nærma seg jul. Nå såg hu bare svære Porsher og ein folketomme Blå promenade.
– Eg e så leie av de små appane. Nå hadde hu Johanna skrudd på repeat-knappen.
– Ka sko me gjort på uden appar? Han Broremann følte seg langt udenfor komfortsonen bare med tanken.
– Folk klarte seg fint før me fekk både appar og maccar, svarte hu Johanna.
– Nå lyge du så det renne av deg. Nå ska du vel fortelle skrøner om at Viking eingang har blitt seriemestere og at dårr va folk på torjå på ein heilt vanlige onsdag.
Hu Johanna skjønte at hu nå va på tynne is. Tynnere enn isen på Mosikken når Jarl arrangerte skøytestevner i steinalderen. Hu klødde seg bag øyra med minnepinnen.
– Eg lyge ikkje. Hvis dette e lygn ska eg bodypumpa på toppen av det nye hotellet på Tjensvoll.
Nå skjønte han Broremann at hu Johanna meinte alvor.
– Før i tiå hadde de verken appar eller maccar eller face. Ungane bankte på dørane, lekte i gadene og ønskte seg iddiser og mabliskuler te jul. Midt på torjå va dårr julatreselgere og spødakåner, og nere i fiskekummane sprelte levande julatorsk. Og rundt i byen va dårr små butikker som solgte enkle skruer, sild og grammofonplader. Dårr va te og med fotobutikkar som framkalte bilder fra film, kafeterier uden skjenkebevilling og sportshandlere som solgte treski og rattaser med meier. Og når snøen kom, ga skolen ungane rennelov, sånn at de konne testa den nye rattasen før regne vaska snøen bort någen timer seinare.
Det blinka i auene på hu Johanna mens hu fortalte. Han Broremann kremta og såg storøyd tebage på na.
– Du Johanna. Dette må du legge ud på Facebook. Då e eg sikker på at du får hondrevis av likes lenge før hovmesteren snofle på litla julaftå.
