Vi kjøper mer fra utlandet enn noengang før

I 2013 importerte vi varer fra utlandet for 529 milliarder kroner, og summen har aldri vært høyere. Eksporten endte på 900 milliarder, viser foreløpige tall for utenrikshandelen fra Statistisk sentralbyrå.

Holder vi oljen utenfor, er det fortsatt underskudd i handelen med utlandet, og underksuddet øker i forhold til i fjor. For Fastlands-Norge må vi notere et underskudd på 154 milliarder kroner.

• Tror du melet du spiser er norsk?

Overskuddet minker

Vi eksporterer fortsatt for mer enn vi importerer, men forskjellen minker. De foreløpige tallene for 2013 viser en handelsbalanse (det vil si forskjellen mellom det vi selger og kjøper for) på 371 milliarder kroner. «Overskuddet» sank med 58 milliarder kroner sett i forhold til 2012.

Årsaken er at importen øker, og eksporten faller. Importen økte med 4,3 prosent, samtidig som eksporten falt med 3,8 prosent. Fastlandseksporten økte på samme tid svakt med 1,2 prosent fra 2012, altså var det særlig lavere inntekter fra råolje og naturgass som dro ned resultatet.

Over 200 000 biler

I 2013 importerte vi varer (utenom skip og oljeplattformer) til en verdi av 519,1 milliarder kroner. Det er nesten 20 milliarder mer enn året før.

Den største andelen er i kategorien «maskiner og transportmidler» som blant annet omfatter biler og elektriske apparater. Det var denne gruppen som gikk mest opp med 6,1 prosent.

Vi importerte nye biler (og noen ikke fullt så mye) for rekordhøye 33,5 milliarder kroner. 200 700 personbiler passerte tollerne i fjor. De var både dyrere og flere enn året før.

Fremdeles kom de fleste bilene fra Tyskland – over 68 500 – men andelen er lavere enn året før. Andelen japanske og sørkoreanske biler økte. Også elbiler øker betydelig.

Over 6 millioner nye mobiler, PC og nettbrett

Siste år importerte vi også flere og dyrere mobiltelefoner, og regningen endte på 6,6 milliarder kroner. 2,9 nye mobiltelefoner ble tollklarert.

Sammen med importen av PC-er og nettbrett, importerte vi nok til at alle nordmenn kunne sikret seg et nytt produkt i fjor.

Fiskeeksport til topps

Vi solgte fisk til utlandet for over 60 milliarder kroner i fjor. Det er 18,8 prosent, mer enn året før og ny rekord.

Verdien av fiskeeksporten oversteg i fjor for første gang verdien av metaller og varer laget av metaller, for det meste aluminium.

Det var særlig salget av fersk hel oppdrettslaks som sørger for rekordtall i 2013. I fjor solgte vi 796 400 tonn til utlandet.

Mengden av laks gikk noe ned, men høye priser sørget likevel for rekordtall i kroner. Den ukentlige gjennomsnittsprisen i 2013 var aldri under 30 kroner, og for året sett under ett var prisen på hele 40 kroner per kilo, mot 28 kroner i 2012.

I fjor solgte vi 796 400 000 kilo fersk oppdrettslaks til utlandet.

Vårt viktigste eksportmarked for laks i 2013 var fremdeles Europa, særlig var land som Frankrike og Russland viktige. I samme periode økte vår utførsel av laks til det asiatiske markedet. Her mer enn doblet eksporten til Vietnam seg. Eksporten til Hong Kong og Kina ble imidlertid redusert.

Men vi eksporterte ikke bare laks. Resten av verden kjøpte torsk, sild og makrell av oss for nær 12 milliarder kroner i fjor.

Vi handler mest med naboene

Vi handler mest med våre naboland i Europa. 70 prosent av alt vi selger og kjøper kommer herfra.

Europa er dermed vårt klart viktigste handelsområde. Vi eksporterer mest til Sverige, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Landene vi importerer mest fra er nesten de samme: Sverige, Tyskland, Storbritannia og Danmark.

Tidligere kriserammede land som Spania og Italia importerte like mye fra oss i 2013 som året før. Samtidig økte handelen, både importen og eksporten, med Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Underskudd i handel med Asia

Etter Europa er Asia det området vi handlet mest med i fjor. Eksporten til asiatiske land kom opp i nesten 65 milliarder kroner, mens importen endte på 85 milliarder kroner.

Kina var det asiatiske landet vi handlet klart mest med i 2013. Etter Sverige og Tyskland, importerer vi mest fra Kina. Vekstkurven i Kina-importen har vært bratt i mange år, men i 2013 ser vi en liten utflating.

Fra Kina hentet vi diverse maskiner og klær, mens vi sendte fra oss sjømat og maskiner.

I tillegg økte både importen og eksporten til Sør-Korea og Singapore.

Vårt tredje største handelsområde var Nord-Amerika. Her kjøpte vi for 44 milliarder kroner og solgte for 30 milliarder kroner.

Fastlandseksporten til USA har siden 2010 ligget jevnt rundt 30 milliarder kroner per år. For 2013 dalte den til 25 milliarder kroner, noe speiler en stram amerikansk økonomisk situasjon, melder SSB.

Selv om fiskeeksporten til USA økte også i 2013, trekker hovedsakelig lavere utførsel av «raffinerte mineraloljeprodukter» den samlede eksporten til USA ned.

50 prosent opp for Afrika

Handelen med afrikanske land steg kraftig i 2013. Særlig økte importen kraftig fra dette kontinentet. Resultatet endte på 13,2 milliarder kroner, noe som over 50 prosents vekst fra året før.

Vi importerte mest fra Sør-Afrika og Botswana, mens vår eksport hovedsakelig gikk til Angola og Sør-Afrika.

Selger mindre olje

Det meste av eksporten vår er fortsatt råvarer som olje og fisk.

I 2013 endte samlet eksportverdi for råolje, naturgass og gasskondensat på 529 milliarder kroner. Eksporten av råolje sank med 9,1 prosent. Årsaken er både mindre olje og lavere priser.

Også naturgasseksporten sank i fjor, med drøyt 10 milliarder kroner til 242 milliarder kroner i 2013.

Salg av varer som produseres på fastlandet økte svakt i fjor, med 1,2 prosent. Den største varegruppen her er industrimaskiner og -utstyr. Når det gjelder bearbeidede varer som aluminium og andre metaller, sank salget med over 10 prosent. Det var særlig lavere pris på aluminium som bidro til den fortsatte tilbakegangen i 2013 – aluminiumsprisen har falt siden 2009.