Betalte 800 millioner i konkurs-lønn - frykter spekulanter

– Vi må tilbake til finanskrisen i 2009 eller begynnelsen av 1990-tallet hvor vi sist hadde sånne topper. Historisk sett er det høyt, sier Mette Bøhm, leder for Nav Lønnsgaranti, til NRK.

• BAKGRUNN: Har avslørt skattesnusk for én milliard på fire år

I fjor utbetalte Nav hele 798.283.162 kroner til arbeidstakere som hadde blitt rammet av konkurs. I år venter man at tallet øker til 814.000 kroner ved årets slutt. Etter finanskrisen i 2009 var tallet markant fallende, før det fikk et oppsving igjen to år senere som ikke ser ut til å være på hell med det første.

– Tallet skulle vært høyere

Lønnsgaranti er utbetaling av lønn og feriepenger når arbeidsgiver går konkurs, og ment som et sikkerhetsnett for arbeidstakere når forhold de ikke selv rår over tar fra dem levebrødet.

Når et konkursbo er gjort opp, får Nav tilbakebetalt det som er dividende, det vil si en gitt prosentandel av kravene som er innfridd. I fjor utgjorde dette knappe 200 millioner kroner. Med andre ord betalte det offentlige lønn for over 600 millioner kroner til ansatte i bedrifter som ikke kunne gjøre opp for seg.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!

– Hva som er årsaken til at selskapene går konkurs kan jo være så mangt, og det er jo også et regelverk som innebærer at når selskapene går konkurs trenger det ikke å være så mye penger igjen til fordeling til de som selskapet skylder penger, sier Bøhm.

De siste dagene har NRK satt søkelyset på svart arbeid og organisert kriminalitet i byggebransjen. De siste fire årene har Skatt Øst avdekket én milliard kroner i unndratte skatter og avgifter, i et miljø som ifølge beslagene domineres av kriminelle grupperinger med forgreininger til Balkan. Denne bransjen er ifølge Fellesforbundet også overrepresentert på konkursstatistikken.

Så langt i år er det meldt rundt hundre flere konkurser enn i fjor på denne tid. Odd Magnar Solbakken i Fellesforbundet er ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening, og mener tallet fra Nav burde vært mye større.

– Veldig mange av disse er utenlandske arbeidere, og veldig vanskelig å få tak i for bobestyrer etter en konkurs. Dermed får de ikke søkt lønnsgaranti, sier Solbakken til NRK.

• LES OGSÅ: Vil betale skatt – får lønnen rett i hånden

Han og kollegene i fagbevegelsen følger daglig konkursåpninger i Brønnøysundregistrene. Både økningen i lønnsgarantiutbetalinger og observasjoner av konkurser i bransjen, gjør at de mener useriøse firma spekulerer i å gå konkurs for å spare penger. Aksjeselskaper får slettet gjelden sin når det åpnes konkurs, kan starte opp gjeldfri og vifter regningen for lønn over på det offentlige. Samtidig sparer man utgifter til skatt og avgift. Denne virksomheten omtales også i Økokrims trusselvurdering for 2013–2014.

Vrir seg unna karantene

– Mange av disse firmaene spekulerer i at det offentlige skal betale skatt og avgifter for deres ansatte, og selv vil de ha gjelden sin slettet. Og de fortsetter på denne måten, uten at det får konsekvenser for dem, sier han.

Han har også merket seg at firmaene som går konkurs gjerne har startet et firma før konkursen. På den måten unngår man konkurskarantene. Den gjelder nemlig fremtidige firmaer. Såkalte NUF-selskaper – norskregistrerte utenlandske foretak – har heller ikke konkurskarantene.

– De kan også starte enkeltpersonforetak, da gjelder heller ikke konkurskarantene.

• LES OGSÅ: Slik kan kriminelle jobbe lovlig «under radaren»

Jan Egil Kristiansen, sjef for skattekrimenheten i Skatt Øst, sier dette er en metode som er velkjent for skattemyndighetene.

– Vi ser at det spekuleres i mange bransjer – byggebransjen, restaurant og flere av kontantbransjene, som dagligvarehandel. Det er spekulasjon, fordi det er lønnsomt å etablere firmaer, og så får de deretter slettet sin gjeld ved å gå konkurs, sier Kristiansen til NRK.

Han har selv sett hvordan konkursgjengangere som blir domfelt for skatteunndragelser, fortsetter å gjøre det samme mens vedkommende venter på å sone dommen sin.

– Vi følger alle tett. Det er viktig med konkursgjengangerne, sier han.

Han karakteriserer de 800 millioner kronene som gikk til lønnsgaranti i fjor som et stort beløp. Og ofte er det verre enn det kan se ut ved første øyekast.

• LES OGSÅ: Politiet avviser skattekrim-kritikk

– Det er store beløp på skattekravene. Dette er jo gjerne de forfalte skattekravene. Hvis vi går inn i konkurser ser vi at beløpene ofte er mye større, det er mye de har skjult ved å ha svart omsetning, fiktiv fakturering, og så videre.

– Urovekkende

Nav er godt kjent med at det er uryddige forhold i mange av bedriftene som går konkurs. Og det er det først og fremst de ansatte som taper på når en bedrift er historie – lønnsgarantiordning til tross.

– I forhold til det sikkerhetsnettet lønnsgarantiordningen skal være, vil dette kunne slå uheldig ut for en del arbeidstakere som ikke kan dokumentere verken arbeidsforholdet eller hvilket lønnstilgodehavende de har når selskapet går konkurs, sier Bøhm.

– Har dere fått henvendelser fra arbeidstakere som ikke har vært registrert men som ønsker lønnsgaranti?

– Ja, det har vi gått. Regelverket vårt tilsier at det er arbeidstaker som må dokumentere arbeidsforholdet og den lønnen de påstår å ha til gode, og når det ikke foreligger arbeidsavtaler eller lønnsslipper som dokumenterer at det har vært et arbeidsforhold med utbetaling av lønn, heller ikke dokumentert innbetalt skatt, vil arbeidstakeren ha problemer med å få lønnsgaranti, fordi vilkårene ikke er til stede.

– Betyr det at disse tallene skulle vært langt høyere?

– Det syns jeg det er vanskelig å si noe konkret om, men i mange saker er det nok på det rene at arbeidstaker mister lønnsgarantidekning, men har vært i arbeid, hvor at det er vanskelig å dokumentere hva de har fått utbetalt og hva de har til gode.

Hun mener dette bakteppet gjør situasjonen urovekkende.

– Når lønnsgarantiordningen er etablert for å sikre arbeidstakere lønn når de har jobbet, lønn de har til gode når virksomheten går konkurs, dette er jo livsopphold for folk, er det klart at dette er jo urovekkende.