Slik kan kriminelle skjule skattesnusk

– Vi er urolige. Vi har både hørt og sett at kriminelle syns det er lettere å drive et aksjeselskap som ikke har en plagsom revisor som stiller ubehagelige spørsmål, sier Jan Egil Kristiansen, skattekrimsjef i Skatt Øst, til NRK.

Kristiansen snakker om en to år gammel regel som han mener har gjort jakten på skattesnyterne i det som fremstår som et organisert kriminelt miljø med internasjonale forgreininger enda vanskeligere. I 2011 fikk mindre aksjeselskaper, som har en omsetning på under fem millioner kroner, lov til å droppe revisor.

• BAKGRUNN: Avslørte skattesnusk for én milliard kroner

Målet var å forenkle skjemaveldet og byråkratiet for mindre bedriftseiere. To år senere bruker syv av ti nye selskaper ikke revisor.

– Gjør det vanskeligere for oss

– Vi har jo vært urolige for at revisor blir borte, i den forstand at det svekker kontrollen med selskapene og at vi da må gjøre jobben selv, sier Kristiansen.

I går avslørte NRK at Skatt Øst siden 2009 har avdekket én milliard i unndratte skatter og avgifter. Halvparten av dette dreier seg om svart arbeid, og skattemyndighetene mener mye av virksomheten skjer i lukkede, organiserte kriminelle nettverk som springer ut over landegrensene. I 55 prosent av sakene som er avdekket, er de involverte fra Balkan.

Man mistenker at mye av virksomheten styres herfra av bakmenn som har stråmenn i Norge. Metoden som brukes av de useriøse bedriftsaktørene er såkalt fiktiv fakturering, som innebærer at det jukses med kostnader for å få lavere skattekostnader og kamuflere svarte lønninger.

Den fiktive fakturaen skal legitimere en transaksjon som enten ikke er gjennomført, eller gjennomført i annen form og med andre involverte enn oppgitt.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!

Regelen fra 2011 gjør det lettere for disse kriminelle nettverkene å operere under radaren, mener Kristiansen.

– Revisor skal etter loven gjøre lovbefalt kontroll som en uavhengig ekstern person. Være en som skal gå god for regnskapene og påse at det er sammenheng mellom inntekter og kostnader, og kontrollere at kostnadene er reelle. Være den som påser at det i realiteten ikke er snakk om fiktiv fakturering, for eksempel, og at de får fakturaer fra et reelt firma. Det er rett og slett en kontroll, sier Kristiansen.

– Gjør regelen vondt verre?

– Den gjør det vesentlig vanskelig for oss å forhindre at kriminelle bruker aksjeselskaper som instrument for å unndra skatter og avgifter. Dette er en avveining som er gjort politisk, et valg for å gjøre det enkelt og billig å ha et aksjeselskap. Men et aksjeselskap har også begrenset økonomisk ansvar for de som står bak. Motposten til dette er at det blir større kontrollutfordringer og mulighet for å jukse.

– Det blir vanskeligere å ta de som er kriminelle?

– Forebyggingen av kriminaliteten er vel så viktig. Kriminelle vi har snakket med, sier at de hadde en terskel ved å gå inn i et aksjeselskap hvis de hadde en revisor som stilte spørsmål. Det spørsmålet slipper de nå å bli stilt hvis de etablerer selskap og ikke velger revisor. Og 70 prosent av nystiftede aksjeselskaper velger nå bort revisor, sier Kristiansen.

– En underskog av skattesnusk

Fellesforbundet, som jobber målrettet mot denne bransjen, sier det i mange bedrifter er en utfordring å avdekke antall ansatte, omsetning og lønn, for å nevne noe. Mange har rett og slett sosial dumping som forretningsidé, og virksomheten under radaren skjer ifølge forbundet i stort omfang. Fagbevegelsen har innsynsrett på mange arbeidsplasser, med hensikt i å se hvilke kontraktsvilkår de ansatte har hos underleverandører. Likevel klarer man ikke å avdekke alt.

• LES OGSÅ: Vil betale skatt – får pengene rett i hånden

– De har jo omtrent tatt over privatmarkedet, og er veldig vanskelig å oppdage. De driver i et marked der begge har interesse av å ha det sånn. Oppdragsgiver ønsker å betale svart, og firmaet driver svart. Da er det viktig å holde det skjult, sier Odd Magnar Solbakken i Fellesforbundet, som er ombud for Oslo Bygningsarbeiderforening, til NRK.

Uansett hva man foretar seg for å møte problemet, er de useriøse alltid et hestehode foran, med nye metoder og virkemidler, er hans erfaring. Lønn er et eksempel på omstillingsvillige lovbrytere:

– Tidligere så vi at de ofte opererte med to-tre kontrakter, en med tarifflønn og en annen med timelønn rundt 50 kroner timen. I dag er ofte lønnen riktig, men problemet er at den ansatte ikke får den. Ansatte får ikke lønn og feriepenger når arbeidsforholdet er avsluttet, sier han.

Arbeidstilsynet fører jevnlige tilsyn som er rettet mot sosial dumping i bygg- og anleggsbransjen. De sier stadig at flere er under radaren som normalt ville avslørt snuskete virksomhet.

– Vi treffer stadig på ansatte som sier de har lavere lønn enn tariff. Vi kommer også bort i folk som ikke er registrert noe sted, og som lever under radaren på alle registre. Det er et økende problem, sier tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Gro Ellingsen, til NRK.

• LES OGSÅ: Varsler om rekordmange hvitvaskere

Hun sier det er en hel underskog av aktører som ikke betaler skatt.

– Noen er her og blir utnyttet, andre utnytter. En del av de miljøene er kriminelle, sier hun.