– Vi kjemper for demokratiske reformer, og for å kunne velge parlament og statsminister. Vi ønsker oss et konstitusjonelt kongedømme, sier Mohammed Al QahtAni.
Han er en av landets menneskerettighetsforkjempere, og NRK møter ham i Al-Dheebi-ørkenen i Saudi Arabia.
Absolutt kongedømme
Saudi Arabia er et av verdens mest lukkede og konservative samfunn. Oljelandet styres av Kong Abdallah bin Abed al-Aziz Al Saud.
Landet har et absolutt kongedømme, noe som betyr at kongen både er statsoverhode og statsminister.
Den assisterende professoren i økonomi, Al QahtAni, er talsmann for Society for Civil and Political rights i Saudi Arabia på fritiden.
Han mener folk må få muligheten til å velge sine guvernører.
Kong Abdallah utpeker nemlig sine familiemedlemmer og andre allierte til ministerjobber og maktposisjoner. Landet har ingen politiske partier og det avholdes ikke politiske valg.
Kongedømmet styres etter sharia-lovene og praktiserer pisking og henrettelser.
Les også:
Les mer:
– Alt står og faller på nye reformer
Sett med vestlige øyne, er kvinnenes totale mangel på rettigheter og bortgifting av jenter helt ned i 10-12 årsalderen opprørende.
– Men er det noe menneskerettighetsforkjemperne i landet jobber med?
– Kvinners rettigheter og giftemål med mindreårige er viktige tema, men alt står og faller på nye reformer, sier Al QahtAni.
Han sier kongen kan gi kvinnene frie tøyler, men så stramme dem inn igjen, gjøre om lovene.
– Men når reformer vedtas, kommer de for å bli. Vi må jobbe for folks rettigheter med å forsøke å reformere det fastsementerte systemet av i dag, sier menneskerettighetsaktivisten.
Les også:
– Kvinner har liten slagkraft
Al QahtAni har ikke selv blitt arrestert, til tross for at gruppen støtter og jobber for dem som fengsles for å kritisere kongedømmets politikk og system.
Han forteller at organisasjonene som jobber for kvinners rettigheter er svake i Saudi Arabia.
– De er dårlig organisert og har liten slagkraft.
Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende siden kvinnene i landet ikke kan gå noen steder uten at de følges av en mann.
Alle kvinner må også ha en mannlig formynder, hovedsaklig sin far eller ektemann, eventuelt sin sønn, for få lov til å studere, jobbe, gifte seg, vitne i en rettssak, inngå kontrakter eller få medisinsk behandling.
Derfor tror Al QahtAni også at det vil skje noe på sikt - også med kvinnenes stilling hvis de klarer å kjempe igjennom reformer og få til en bedring av menneskerettighetene.
Al QahtAni vet at hans velutdannede gruppe på tjue menn blir overvåket av regimet.
– Men vi holder møtene våre som avtalt og jobber åpent. Vi gjør ikke noe i det skjulte, sier han.