I løpet av to uker skal retten forsøke å finne ut hva som skjedde på Holmlia 26.januar i år.
Nynazistene Joe Erling Jahr (20) og Ole Nicolai Kvisler (22) nektet straffeskyld da rettssaken startet. De er begge tiltalt for forsettlig drap. Den tredje tiltalte, Veronica Andreassen (18), er tiltalt for medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. Hun sa seg heller ikke skyldig etter tiltalen.
Påtalemyndigheten mener at drapet skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter, og at det var uprovosert og rasistisk motivert. De tre tiltalte skal dømmes av en forsterket byrett med to fagdommere og tre meddommere, noe som er vanlig i alvorlige straffesaker.
Rasisme eller ikke?
Hvorfor ble Benjamin drept? Fordi han var mørk i huden? Eller lå det andre grunner bak? Det er det nå opp til retten å dømme i.
Joe Erling Jahr forklarte i byretten at han stakk Benjamin Hermansen i ryggen med en kniv, men sa at det ikke var
med vilje. Han sa at han sammen med de to medtiltalte kjørte til Holmlia om kvelden den 26.januar, men at turen ikke var planlagt. På Holmlia traff de Benjamin Hermansen,
og det utviklet seg ifølge Jahr til puffing og dytting mellom de to. Jahr tok da fram en kniv, men hevder at han bare ville skremme.
Benjamin Hermansen ble drept 26.januar i år.
I sitt innledningsforedrag sa aktor, Berit Sagfossen, at Benjamin var blitt drept med to ulike stikkvåpen. Jahr innrømmer altså at han ved et uhell stakk 15-åringen, mens Ole Nicolai Kvisler hevder at han ikke var i nærheten av Benjamin drapskvelden.
Advokat Tor Erling Staff, som er Jahrs forsvarer, bad retten skyve unna alt som er blitt skrevet om saken. Han bad dommerne tenke nøye igjennom om handlingene hans klient er tiltalt for, egentlig er rasistisk motiverte.
Var drapet på Benjamin Hermansen rasistisk motivert eller ikke, dette blir nok det viktigste stridsspørsmålet under rettssaken.
Fakkeltog mot rasisme i Oslo 1.februar i år.
Til kamp mot rasisme
Straks etter drapet ble flere nynazister pågrepet, og antirasister begynte å mobilisere til markeringer og demonstrasjoner flere steder i landet. Bare i Oslo gikk rundt 40 000 mennesker i fakkeltog 1.februar. Kronprins Haakon, Mette-Marit, Märtha Louise, statsministeren og en rekke andre politikere gikk i spissen for toget, og markerte sin avsky mot rasisme.
- Vi skal ha null toleranse overfor all voldsbruk, og spesielt overfor den som springer ut fra nazistiske holdninger. Vi står overfor et tidsskille i Norge dersom det er slik at drapet er rasistisk motivert, sa statsminister Jens Stoltenberg etter Benjamins død.
Stoltenberg og mange andre framtredende personer gjorde det helt klart at de ville arbeide aktivt for å bekjempe rasisme og nazisme i Norge. En rekke tiltak ble foreslått, men hittil har man sett lite til resultatene.
På Holmlia er ungdommene fortsatt redde, de går helst ikke ut alene. De har vært med på å arrangere minnekonsert, og de holder faklene levende på den minnesteinen de selv har lagt ned der Benjamin ble drept. Men fra det offentlig har de fått lite direkt hjelp.
- De eneste som har gjort noe er Antirasistisk senter, sa Ove Bevolden, som er fotballtrener på Holmlia, til Aftenposten i forbindelse med at rettssaken skulle begynne.
Vilje til å skade og drepe
Ifølge Overvåkningspolitiet er det bare 150 registrerte aktive høyreekstremister i Norge. I en rapport som ble presentert i forrige uke, regner Antirasistisk senter med at det ikke er over 200 nynazister her i landet. Nynazistene er ikke noen trussel mot staten Norge. Den trusselen de utgjør er at de viser vilje til å skade og drepe, heter det i rapporten.
Og det er det Holmlia-saken dreier seg om: Er dette nynazister som har drept en ung gutt fordi han hadde mørk hud?
Og hva skjer etterpå - hva gjør myndighetene og hva gjør alle som gikk i fakkeltog for ti måneder siden for å sikre at alle som har en annen hudfarge enn nordmenn flest, skal kunne føle seg trygge her i landet?