- Norske navn i Stasi-listene

I Sverige og Finland raser debatten om de gamle stasi-arkivene på nytt.

Svensk og finsk politi har nylig bøyet av for press og innrømmet at de har navnelister over agenter og informanter som angivelig arbeidet for DDR.

Et femtitalls svensker

Den svenske forfatteren Björn Cederberg har samlet inn dokumentasjon de siste fem åra og han er overbevist om at det også dukker opp flere norske navn.

- Det er definitivt noen nordmenn, men jeg kan ikke uttale meg om hvor mange, sier Cederberg.

Eksakte tall har han ikke, men han vet at omtrent et femtitalls svensker har vært på Stasis lønningslister.

Svensk politi har benektet at de har lister med slike navn, men i går bekreftet svenske myndigheter at et femtitalls navn er korrekt. Også finsk politi benektet  først at de hadde navnelister, men har nå innrømmet at de har det.

Taust hos justisdepartmentet

Ifølge organisasjonen østtysk borgerkomité er det 23 danske navn på lista over stasiagenter.

I Norge vil ikke Justisdepartementet bekrefte om CIA har sendt lister over nordmenn i Stasis arkiver. De henviser til Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, som i går ikke kunne si noe om en slik liste eksisterer.

- Troverdigheten blir skadelidende

Mannen som ledet Lundkommisjonens granskning av de hemmelige tjenester, høyesterettsdommer Ketil Lund, mener sikkerhetspolitiets troverdighet blir skadelidende og PST verken vil avkrefte eller bekrefte disse listenes eksistens.

- Etter min mening bør det kunne opplyses om man har fått denne slags lister, sier Lund.

Siden 90-tallet har det ved flere anledninger blitt kjent at norske navn har vært knyttet til Stasis arkiver, men om de hemmelige tjenester i Norge har den norske ekvivalenten til listene som nå debatteres i Sverige og Finland, er altså ikke bekreftet.

Dekknavn "Lanse"

Blant materialet Cederberg har hentet ut av Stasiarkivet dukker opplysninger om den norske agenten med dekknavnet "Lanse" opp. Arkivnummer viser at agenten ble vervet i 1962 og at føringsoffiseren var oberstløytnant Heinz Becker. Cederberg har intervjuet Becker.

- Han sto oppført som føringsoffiser for to nordmenn en "Lanse" som var norsk journalist og en annen, sier Cederberg.

Når det gjelder "Lanse" ble journalisten Stein Viksveen siktet for å være denne agenten, men saken ble henlagt på grunnav bevisets stilling i 2001. Riksadvokaten erklærte ham uskyldig.

Treff i Sverige

I boka "Kamerat Spion" som Cederberg ga ut tidligere i sommer skriver han at Becker innrømmer å ha hatt treff med sine norske agenter og at treffene fant sted i Sverige fordi det var sikrest.

Tidligere spionsiktede Stein Viksveen sier han ikke er overrasket dersom norske overvåkningsorganer sitter på tilsvarende lister som svenske og finske kolleger angivelig gjør.

- Dette er lister som det er veldig vanskelig å forhold seg til. Det kan ha vært folk som jobbet for Stasi, det kan ha vært folk som takket nei til å jobbe for Stasi, det kan ha vært folk som er registrert som interesserte og det kan være folk som Stasi ville oppsøke en gang i frentiden, sier Viksveen.

Håper på avklaring

Magnhild Meltveit Kleppa, parlamentarisk leder for Senterpartiet og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen håper justisdepartementet vil bidra til en avklaring.

- Jeg håper Justisdepartementet i samråd med Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, bidrar til å avklare hvorvidt den påstanden som her framsettes er rett eller feil, sier Meltveit Kleppa.

HØR Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle om Stasi-arkivene