Statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy diskuterer nå intenst sammensetningen av et permanent krisefond.
Det nye fondet skal erstatte stabiliseringsfondet (EFSF) på rundt 700 milliarder euro, som ble etablert under gjeldskrisen i vår.
Tyskland og Frankrike kan komme til å kunngjøre en enighet om det nye fondet i løpet av de neste dagene, skriver Financial Times (FT).
- Les:
- Les:
Forsøker berolige
Merkel og Sarkozy er enige om at EFSF skal bestå i sin nåværende form til utgangen av 2013.
De håper det skal bidra til å roe ned finansmarkedene, som har reagert negativt på Merkels krav om at også private investorer må ta noe av risikoen som er forbundet med statsobligasjoner.
Kravet har bidratt til uro i markedet og til at lånekostnadene til flere utsatte euroland har gått opp.
- Les:
- Les:
Forhandlinger
Frankrike og Tyskland ble i forkant av EU-toppmøtet i oktober enige om at privat sektor må være en del av en krisemekanisme, men de to har vært uenige om hvordan dette skal fungere, skriver FT.
Nå skal de to være enige om at et land i en krisesituasjon skal forhandle med privat sektor om hvor mye av tapet de private skal ta.
Tyskland ønsket opprinnelig en tøffere ordning, der verdien av statsobligasjoner automatisk ble nedskrevet, men det sa Frankrike sa nei til.
Doble fondet
Ifølge avisa Die Welt har krefter i EU tatt til orde for å fordoble krisefondet fordi dagens fond ikke vil være stort nok dersom Spania skulle trenge hjelp.
Sjefen for EUs stabiliseringsfond EFSF garanterer på sin side at det ikke er noen fare for tømming av krisefondet dersom gjeldskrisen forverrer seg.
– Sikkerhetsparaplyen er stor nok for alle. Faktum er at det er kun Irland som har bedt om hjelp, sier Klaus Regling til avisa Bild.
Forhandlingene om de rundt 85 milliardene euro Irland får i lån fra EFSF, er i ferd med å bli ferdige. Pakken blir trolig lagt fram søndag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Nye stresstester
Samtidig er det klart at EU nå planlegger å gjennomføre nye runder med såkalte
av bankene i Europa.Av de 91 bankene som ble testet i sommer, passerte alle unntatt sju. Blant annet besto alle de irske bankene, som nå er i store problemer.
– Det som skjedde med de irske bankene, var at de kom i en likviditetskrise. De fikk ikke lån i markedet. Det ble ikke testet i sommer, men det skal være noe man skal sjekke i de nye testene, sier Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets, til NTB.
– Det er viktig at man tester for dette også, men det kan bli en utfordring å få gjort det skikkelig, legger han til.