Hopp til innhold
Mann som ser på skolekart over Norge. Med boblejakke og sekk på ryggen.

Norsk flyktning- og asylpolitikk

Oppsummert

Over 40.000 mennesker søkte beskyttelse i Norge i fjor. Det er nesten 10.000 flere enn i forrige toppår, 2015.

  • Rapport fra Politihøgskolen: Manglende gransking når mindreårige asylbarn forsvinner

    I rapporten som er fra Politihøgskolen, er det undersøkt hvordan politiet håndterte 49 saker etter savnede enslige asylsøkere. Sakene er hentet fra fire politidistrikter. 33 av barna var under 15 år, åtte av dem var under 12 år. De aller yngste er 5, 8 og 9 år.

    – Alle sakene ble henlagt uten at det var iverksatt etterforskning, basert på uverifiserte antakelser om «frivillig avreise», sier førsteamanuensis Egil H. Olsvik ved Politihøgskolen.

    Kun i to av tilfellene besøkte politiet stedet der barnet forsvant. I ingen av de 49 sakene ble det samlet inn fysiske bevis, vitner ble ikke intervjuet, det ble heller ikke gjort forsøkt på å verifisere identiteten til voksne som hadde hentet barn fra mottaket.

    (NTB)

  • Justisministeren: – Utsendelse av kriminelle utlendinger skal prioriteres

    - Regjeringen legger stor vekt på at utsendelse av utlendinger som begår straffbare handlinger må prioriteres, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

    Det sa Aas-Hansen da hun møtte europeiske kolleger på et uformelt ministermøte om innenrikssaker i København tirsdag, som hun var invitert til av det danske rådsformannskapet i EU, skriver regjeringen i en pressemelding.

    – Norge ligger langt fremme når det gjelder retur av personer uten lovlig opphold, både kriminelle og andre. Vi er opptatt av å samarbeide tett med våre naboland og europeiske partnere for å få til et effektivt retursystem i Europa. Vi må ha et velfungerende returregelverk samtidig som vi bruker andre virkemidler strategisk for å få til flere returer, for eksempel gjennom visumpolitikken, sier Aas-Hansen.

    Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Regjeringen: Stans i behandlingen av asylsøknader fra Syria fram til julaften

    Regjeringen mener det er utsikter til bedring av situasjonen i Syria. De stanser dermed all behandling av asylsøknader fra Syria i seks måneder.

    – Som følge av berostillelsen vil flere asylsøkere fra Syria ikke kunne få eller få forlenget sine arbeidstillatelser, skriver regjeringen i en pressemelding. Regjeringen skriver at Assad-regimets fall tyder på at det er utsikter til bedring av situasjonen i landet. Allerede i desember i fjor, besluttet Utlendingsdirektoratet (UDI) å avvente behandlingen av asylsøknader fra personer fra Syria.

    Begrunnelsen var da at situasjonen i landet var usikker. – Regimets fall gir håp om en lysere fremtid til millioner av syrere, og så mange som 500.000 syriske flyktninger har allerede returnert, skriver regjeringen.

    – Av denne grunn har departementet formelt besluttet å stille behandlingen av søknader om beskyttelse (asyl) fra syriske statsborgere og statsløse fra Syria i bero fram til 24. desember 2025.

    De påpeker at det kan bli aktuelt å gjenoppta behandlingen tidligere, avhengig av hvordan situasjonen i landet utvikler seg. (NTB)

  • Asylmottak i Etnedal

    Det er nå klart at det blir asylmottak på Tonsåsen i Etnedal. Oppstartsdato blir 5. mai, sier daglig leder Peder Hultberg i Corvita AS til avisa Valdres. Selskapet har tidligere kjøpt Tonsåsen Rehabiliteringssenter fra tidligere eiere.

    Corvita håper å kunne ta imot 150 ordinære asylsøkere og 20 beboere på den tilrettelagte avdelinga.

    Det trengs ca. 25 ansatte.

  • Vedtok å bosette 130 flyktninger i Harstad

    Kommunestyret i Harstad vedtok, i tråd med innstillingen og anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) å bosette 130 flyktninger i 2025.

    Bare Frps seks representanter stemte mot forslaget, som selv fremmet forslag om å ikke imøtekomme anmodningen fra IMDi.

    – Det er fordi integreringstilskuddet ikke dekker de utgiftene kommunen har på bosetting, sa gruppeleder i Frp, Eivind Stene, i forkant av at forslaget ble behandlet.

    Stene viser til Beregningsutvalgets rapport for 2023, som viste at kommunene fikk dekket 91,8 prosent av merutgiftene til bosetting og integrering av flyktninger.

    Stene fremmet samtidig forslag om at det skal «utarbeides et helhetlig regnskap for kommunens bosetting av flyktninger, som gir et realistisk bilde på forholdet mellom kommunens utgifter og statlige tilskudd til integrering med mer». Forslaget ble med 33 mot 1 stemmer, hvor bare Senterpartiet stemte mot.

    Familiegjenforente kommer i tillegg til de 130 kommunen har takket ja til.

    Eivind Stene (Frp) under kommunestyremøtet i Harstad 27.02.2025
    Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no