Pelsdyrnæringen holdt tilbake kritisk rapport om pelsdyrs forhold

I disse dager går en ti år gammel frist ut for pelsdyrnæringen. Bransjen skal enten å avle fram dyr som takler fangenskap, eller avvikle pesldyrhold i Norge.

I desember 2002 kom Bondevik 2-regjeringen og landbruksminister Lars Sponheim med følgende krav til pelsdyrnæringen i sin dyrevelferdsmelding:

«Dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.»

Les: Kraftig økning i hastevedtak
Les: – En hån mot dyrenes behov

Da bransjen tidligere i år fikk kartlagt hvordan dyrene har det, ble resultatene holdt tilbake fra offentligheten av næringen selv.

Rapporten, som er laget ved Universitetet for miljø-og biovitenskap i Ås, viser at nesten én av tre av mink viser tydelige tegn på frykt.

Presentert på internmøte

Forskeren Anne-Lene Hovland ble hyret av Pelsdyralsalget til å utføre lynnetester på rev og mink som en del av kravet bransjen hadde fått fra politikerne, et ledd i det å få bedre forhold på pelsdyrgårdene.

Tidligere i år presenterte hun helt ny informasjon om dyrenes lynne, men bare på et internmøte der det kun var pelsdyrbønder til stede.

Resultatet er basert på en såkalt pinnetest ved norske farmer, som skal si noe om hvordan minken har det. Gjennom ulike forsøk kom det frem at 28 prosent viser tydelige fryktreaksjoner.

– Man ønsker i så stor grad som mulig mink som er tillitsfull, det vil si en redusert andel fryktsom mink, sier Hovland.

– Er 28 prosent da et høyt tall?

– Jeg vil si at det må være en målsetning å redusere andelen fryktsomme mink, sier Hovland.

At pelsdyr opplever frykt i fangenskap er alvorlig for dyrevelferden, forteller førsteamanuensis Randi Oppermann Moe ved Norges veterinærhøgskole.

– Minken går i et relativt lite bur. Hvis de får fryktreaksjoner overfor et menneske, har de ikke mulighet til å unnslippe situasjonen.

– For alle produksjonsdyr vil nivåer av frykt være uheldig for dyrevelferden. Dersom dette er fryktopplevelser som skjer ofte, så kan det føre til kronisk stress. Det er alvorlig fordi dyrevelferd handler om dyrs mentale opplevelse av sitt miljø. Og det å oppleve frykt det er en negativ emosjonell opplevelse, sier Moe til NRK.

Andelen aggressive mink er ifølge undersøkelsen på 0,2 prosent. Rapporten påpeker imidlertid stor variasjon mellom de forskjellige oppdretterne.

For bransjen er dette helt ny informasjon. Resultatet er langt høyere enn andre norske undersøkelser om frykt hos mink, og det nye tallet samsvarer også bedre med undersøkelser gjort i andre land.

Rapporten ble ferdig i slutten av juni, men verken politikerne eller media har fått vite resultatene før nå.

Les: Frp vil fjerne pelsdyrstøtten
Les: Flertall vil ikke ha pelsdyrnæring

– Ikke hemmelig

Heller ikke landsbruksdepartementet har blitt informert om resultatene. Ifølge pelsdyralslaget skulle det vært et møte om saken i juli, men det ble utsatt.

Samfunns- og myndighetskontakt Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag avviser at de bevisst har hemmeligholdt undersøkelsen.

– Dessverre ble møtet med departementet avlyst på grunn av sykdom, og så har vi rett og slett ikke fått ut fingeren etter det. Vi har hele tiden hatt til hensikt å publisere resultatene, sier Wormdahl.

NRK ba om innsyn i rapporten i slutten av oktober, men fikk nei av forskeren. Grunnen NRK fikk var at oppdragsgiveren, altså pelsdyrnæringen, avgjør offentliggjøring.

Wormdahl sier at grunnen til at NRK ikke kunne få rapporten var at Pelsdyralslaget planla en storstilt pressekonferanse senere denne uken, hvor resultatene ville bli lagt fram. Pressekonferansen er foreløpig ikke blitt noe av.

Rett etter intervjuet med NRK tidligere denne uka la Pelsdyralslaget ut en pressemelding i stedet, med tittelen «Ingenting å skjemmes over – mink og rev har det bra».

– Essensielt med åpenhet

Retningslinjene for oppdragsforskning ble nylig strammet inn. I standardkontrakten fra Kunnskapsdepartementet heter det:

«Resultatene av undersøkelsen skal offentliggjøres etter overlevering til oppdragsgiver. Dersom oppdragsgiver ikke offentliggjør resultatene innen tre uker etter overlevering, skal oppdragstaker ha rett til å gjøre det»

– Selv om vi snakker om oppdragsforskning er det helt essensielt for tilliten til forskningen at det er åpenhet om resultatene, sier professor Matthias Kaiser, som var med på å utarbeide de nye retningslinjene.

Han kjenner ikke til prosessen rundt pelsdyralslagets rapport, men sier generelt at det har vært et problem at oppdragsforskning fra tid til annen blir lagt i skuffen.

– Det er heldigvis ikke hovedregelen når det gjelder oppdragsforskning, men vi ser fra tid til annen, særlig når resultatene er politisk betente, at oppdragsgiveren ønsker å sitte på resultatene eller holde det hemmelig, sier Kaiser.

Rapporten skal nå være sendt til departementet.

– Næringen må avvikles

Venstreleder Trine Skei Grande sier at meningen med tiårsfristen var å få avlet frem dyr som tålte bedre å leve i bur.

– De ti årene har næringen brukt veldig dårlig. Vi har fortsatt ikke noe som ligner på det vi snakket om for ti år siden, sier Grande til NRK.

Grande mener at pelsdyrbøndene har vært mer opptatt av pels enn dyrevelferd, og ser helst at hele bransjen nå blir lagt ned.

– Konklusjonen nå er at dette har man ikke gjennomført. Den avtalen som sto i dyrevernsmeldingen da vi satt i regjering har man ikke fullført, og da må næringen planlegge avvikling med en gang, sier Grande.

Les: Godkjende alle pelsdyrfarmane
Les: «Valpene får lære seg å drikke selv, eller så får de bare daue»