Her er politi-svarene som</br> kommisjonen er uenig i

• Var det tilgjengelige båter eller ikke ved Utøya da politiet ankom 22. juli?
• Var de første mannskapene som kom frem innstilt på å dra ut over til Utøya?
• Hadde politiet reell grunn til å tro at det var flere gjerningsmenn enn én?
• Var det i henhold til tjenesteplikten å bli stående på land og observere, eller et brudd?
• Var oppmøtestedet man til slutt falt ned på et resultat av polititaktiske vurderinger eller en misforståelse?
  og
• Rykket politiet ut så raskt som mulig?

Seks sentrale spørsmål, som alle er forsøkt gitt et svar på i to rapporter, både politiets egen og i den knusende Alexandra Bech Gjørv la frem for 22. juli-kommisjonen mandag.

Politiets ledere har også uttalt seg om i en rekke intervjuer om hva de mener politiet gjorde og ikke gjorde. Men svarene deres spriker så mye fra kommisjonen at de langt på vei står i direkte motstrid til hverandre:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mens politiet mener man gjorde sitt ytterste, slår kommisjonen fast at en raskere politiaksjon var reelt mulig.

• HELE RAPPORTEN: Les hele 22. juli-kommisjonens rapport her

Klarte ikke beskytte menneskene på Utøya

En tid etter terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya begynte kritikken mot politiet å komme opp i dagen. Flere mente det var mye som tydet på at politiet hadde feilet i sin hovedoppgave da de fikk se bildene av politifolk i en havarert rød gummibåt.

Likevel var lederne i politiet tidlig ute med å forsvare valgene som ble tatt.

Politidirektøren gikk så langt som å konkludere med at politiaksjonen gikk så raskt som det var mulig.

– Denne politiaksjonen ble gjennomført så raskt som overhodet mulig i den situasjonen som dette skjedde i, sa politdirektør Øystein Mæland til NRK i forbindelse med en stor pressekonferanse den 18. august 2011.

22. juli-kommisjonen konkluderer med det stikk motsatte etter å ha gjennomgått aksjonen.

Politiets totale tidsbruk 22. juli 2011 kostet trolig flere menneskeliv, konkluderer kommisjonen – i motsetning til politiet som mener at man handlet så raskt som mulig.

«Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7», skriver kommisjonen.

Båtene som glapp

Kommisjonen slår fast at politiet «ikke klarte å nyttiggjøre seg de sivile båtressursene som var tilgjengelige, tidlig nok. Dette førte til at politiet ankom til øya senere enn de ellers kunne ha gjort».

Dette til tross for at det lå båter som var synlige fra patruljens posisjon på land. De ble heller ikke rapportert inn til aksjonsleder, ifølge Gjørv & Co. Dessuten ble ikke MS Thorbjørn, som flere overlevende fra Utøya hadde flyktet i, vurdert som aksjonsbåt. Det ble ikke en gang kartlagt at den var tilgjengelig.

Politiet har hele tiden gitt uttrykk for en helt annen oppfatning:

– Det var ikke båter i nærheten av våre mannskaper slik at vi kunne rekvirere noe i forhold til de patruljene som var ute, sa politimester i Nordre Buskerud politidistrikt, Sissel Hammer, i et intervju med NRK 15. mars i år, da Sønderland-utvalget la frem rapporten de hadde utarbeidet på oppdrag for Politidirektoratet (POD).

• STOLTENBERG: – Det var en økende terrorfare før 22. juli i fjor

Oppmøtetstedet

Politiet har fastholdt at valget av Storøya, om lag 3,6 kilometer nord for det opprinnelige oppmøtestedet Utøya brygge på landsiden 625 meter unna øya, var et politi-taktisk valg.

– Grunnen til at vi valgte Storøya hadde sammenheng med de politi-taktiske vurderingene som vi tok etter situasjonsbeskrivelsen som forelå, sa Sissel Hammer allerede i august i fjor.

• POLITIFORENINGEN: – Ledelsen i politiet har ansvaret

Det er stikk i strid med kommisjonens konklusjon:

«Kommisjonens gjennomgang viser at denne endringen ikke var forankret i polititaktiske vurderinger, men kom i stand ved en misforståelse under en telefonsamtale mellom en tjenestemann fra BT og den lokale operasjonssentralen. Endringen ble uten videre godtatt av operasjonsleder, som på grunn av manglende intern informasjonsdeling ikke kjente til at oppmøtested allerede var fastsatt».

Øyeblikkelig aksjon

Til tross for at to tjenestemenn godkjent for væpnede oppdrag forutsettes å kunne aksjonere mot en motstander av den typen Anders Behring Breivik representerte 22. juli, prøvde ingen å skaffe båter for å gå til øyeblikkelig aksjon. 22. juli-kommisjonen mener dette indikerer at polititjenestemennene ikke var innstilt på å ta seg over.

• 22/7-STØTTEGRUPPEN: – Politiet sviktet ungdommene på Utøya

«Patruljens opptreden etterlater etter kommisjonens mening et entydig bilde av at den ikke var innstilt på å gå til øyeblikkelig aksjon».

Ifølge politiet selv var det ikke viljen og ønsket om å gjøre en best mulig jobb det sto på.

– I forhold til selve aksjonen, så var det ingen som tok en pause, ingen som ikke sto på og gjorde maks av hva man kunne. Min oppfatning, og den kommer jeg til å stå på så lenge jeg lever, er at alle de som deltok i aksjonen den dagen gjorde maks av hva de kunne for å redde liv, sa hun i et NRK-intervju 16. desember i fjor.

Én eller flere gjerningsmenn

Politet har forklart mye av situasjonsforståelsen under politiaksjonen 22. juli med uklarheten rundt antall gjerningsmenn. Mens operatørene på alarmsentralen i Nordre Buskerud politidistrikt til en hver tid hadde rundt 40 innringere på vent, kom det inn meldinger som tydet på at så mange som tre til fem gjerningsmenn kunne være involvert, har politiet fremhevet flere ganger.

• LES OGSÅ: Slik vil 22. juli-kommisjonen forbedre Politi-Norge

Dette avvises av 22. juli-kommisjonen, som har gjennomgått alle tilgjengelige lydfiler fra Nordre Buskerud-politiets kommunikasjon i tiden mellom første melding, og pågripelsen.

«Det er ikke funnet meldinger til styrkene ute som antyder mer enn én gjerningsmann. Nødmeldingene som kom inn til 112, anga én gjerningsmann», skriver kommisjonen.

Kun én gang har det kommet inn opplysninger som tyder på mer enn én gjerningsmann, men det skjedde i en samtale mellom AMK og operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt. Operasjonssentralen kvitterer ifølge rapporten med at det er en interessant opplysning, men at den formidles aldri ut til mannskapene, verken på telefon eller samband.

• LES OGSÅ: – Andrine kunne levd i dag

Den «kan således ikke ha påvirket BT (beredskapstroppen, red.anm.) eller lokalt politis situasjonsforståelse under framrykningen mot øya», konkluderer Gjørvs kommisjon.

Skyting pågår-instruksen

Politiet har også fastholdt at det var riktig å observere fra land, og at tjenesteplikten dermed er utført.

– Det er ikke brukt unødig lang tid for planlegging, det er utvist faglig skjønn ved den plan som ble lagt, det er utvist faglig skjønn ved endringene av planen med den informasjon som da forelå om Beredskapstroppens ankomst, sa Olav Sønderland, lederen for politiets eget evalueringsutvalg, da rapporten ble lagt frem.

Kommisjonen mener på sin side at den ble brutt. På den folketomme brygga på landsiden hørte de to betjenetene som ankom klokken 17.52 skudd og observerte røyk på Utøya, og søkte dekning bak en container mens de forsøkte å danne seg et bilde av situasjonen, ifølge rapporten. Slik de oppfattet det, kunne de best bidra ved å observere og rapportere. Kommisjonen er svært kritisk til dette:

• POLITITOPP: Upresis kommunikasjon vanlig i politiet

«Det ligger i politiets samfunnsoppdrag å beskytte liv og helse. Når politiet er kjent med at skyting av mennesker pågår, må ordren som gis, være at første enhet framme gjør alt som står i dens makt for å stoppe dette, med mindre det framstår som åpenbart utjenlig. Patruljen ble likevel gitt ordre om å observere mot øya».

Sønderland – Ikke finne syndebukker

Mannens som ledet utvalget som evaluerte politiets innsats i fjor høst og vinter, Olav Sønderland, er helt uenig i at politiets egen oppfatning står i kontrast til de knusende konklusjonene i 22.. juli-kommisjonens rapport.

– Hvis du setter deg ned og leser de 54 forbedringsområdene våre, så vil du finne de fleste igjen i rapporten fra kommisjonen, også, sier Sønderland til NRK.

• SAMLESIDE: Alle sakene om 22. juli-rapporten her

– Samtidig lander kommisjonen på det motsatte av dere når det gjelder om de skulle gått til øyeblikkelig aksjon?

– Ikke helt, vel.

– De sier at dere burde gjort mer for å skaffe båt?

– Da har vi forskjellig vurdering, ja.

– Hva skyldes denne forskjellige vurderingen?

– Jeg vil ikke mene noe om det. Det er ikke meg som skal lage verken instruks eller noe annet for dette her, hvis det er behov.

– Hvordan føler du den kritikken?

– Hvilken kritikk?

– Den medfarten Sønderland-utvalget får nå?

– Jeg tar det som uttrykk for at man ikke har lest rapporten, man tror det handler om å finne syndebukker, og det var ikke vårt mandat.