Tyskland innførte i 2008 et påbud om å lagre datatrafikk fra telefoner. Året etter ble påbudet utvidet til også å gjelde trafikkdata fra internett.
– Tilhengernes hovedargument er aldri bevist
Oppklaringsprosenten for alvorlige forbrytelser falt imidlertid fra 77,6 til 76,3 prosent.
Oppklaringsandelen av internettrelaterte forbrytelser falt fra 79,8 prosent i 2008 til 75,7, prosent året etter.
Det viser undersøkelsen som den tyske organisasjonen AK Vorrat har utført. Organisasjonen arbeider mot datalagring og overvåking, og bygger sine tall på offisiell tysk krimstatistikk.
- Les også:
– Hovedargumentet til dem som vil innføre datalagringsdirektivet er at politiet vil kunne oppklare flere saker. Men den påstanden er aldri bevisst, sier Kleppa til Aftenposten.
Justisdepartementet avviser
Justisdepartementet mener imidlertid det er feil at lagring av trafikkdata ikke fører til at politiet oppklarer flere kriminalsaker.
Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) mener den tyske undersøkelsen har satt sammen statistikk på en feil måte.
Kripos mener trafikkdata har vært avgjørende i oppklaringen av fire av fem saker der de har hatt tilgang til det.
Regjeringspartiene Sp og SV går imot lovforslaget om å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge, mens Arbeiderpartiet er for.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Tysklands forfatningsdomstol slo i mars 2010 fast at loven som innførte direktivet i tysk rett var i strid med grunnloven. Selve direktivet ble ikke kjent grunnlovsstridig.
- Les også:
Tysk politi får i dag tilgang til trafikkdata som oppbevares av tilbyderne for faktureringsformål, slik det var før direktivet ble innført. Slik er det også i Norge i dag.
- Les også: