Hovedpunktene i lovforslaget om datalagringsdirektivet, ifølge regjeringen:
- Det vil være opp til hver enkelt teletilbyder å velge lagringsløsning, og det vil stilles strenge krav til informasjonssikkerhet og sletting.
Reglene for utlevering av data til politi og påtalemyndighet skjerpes betydelig.
- Utlevering av data skal etter hovedregelen skje etter rettens kjennelse, og det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i fire år eller mer.
- Utlevering av data etter basestasjonssøk – data som sier noe om hvor den som kommuniserer befinner seg – krever en strafferamme på minst fem års fengsel. Data skal bare utleveres dersom retten antar at opplysningene vil være av vesentlig betydning for etterforskningen.
Trafikkdata lagres, innhold lagres ikke:
- Hittil har det vært slik at teletilbyderne lagrer kunders trafikkdata av faktureringshensyn. På grunn av den teknologiske utviklingen er det ikke sikkert tilbyderne vil fortsette med dette. Trafikkdata er et viktig verktøy for å oppklare kriminalitet, og for fortsatt å kunne sikre bevis foreslås det derfor lagringsplikt, lenger lagringstid og lagring av flere data enn i dag.
- Lagringsplikten omfatter bruker- og abonnementsdata, trafikkdata og adgangen til å få gjennomført et basestasjonssøk. Disse dataene kan si noe om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan. Innholdet i den elektroniske kommunikasjonen vil derimot ikke bli lagret.
12 måneders lagringstid:
- Lagringstiden er foreslått satt til 12 måneder, noe som bringer det norske regelverket på linje med Danmark og Finland. Særlig i forhold til de alvorligste straffbare handlingene som drap, har det vist seg at data som ligger såpass langt tilbake i tid er av stor betydning for politiets mulighet til å oppklare forholdet.
Kilde: Regjeringen.no
LES OGSÅ:
