Høyre avgjør om det blir flertall for datalagringsdirektivet

Arbeiderpartiet vil innlemme datalagringsdirektivet i norsk lov, men må ha støtte fra Høyre for å få flertall i Stortinget.

Erna Solberg

Erna Solberg avviser ikke at Høyre vil stemme for datalagringsdirektivet. Det er fortsatt uklart hva Høyre gjør når saken kommer til Stortinget.

Foto: Andersen, Aleksander / Scanpix

Regjeringen la fredag fram sin innstilling om å innlemme det omstridte datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lovverk.

Stortingssalen

Stortinget skal snart behandle datalagringsdirektivet.

Foto: Poppe, Cornelius / Scanpix

Regjeringspartnerne SV og Sp tar ut dissens i saken. Siden også Venstre, KrF og Frp går imot DLD, blir det Høyre som avgjør saken.

Det er fortsatt uklart hva Høyre gjør når saken kommer til Stortinget.

Det som foreløpig er sikkert, er at partiet vil stille et ultimatum til AP: Lagringstiden for trafikkdata må gå ned, fra forslagets tolv måneder, til EUs minstekrav på seks måneder.

– Høyre kan bare godta en generell lagringstid på 6 måneder dersom vi i det hele tatt skal diskutere datalagringsdirektivet, sier partiets talsmann Trond Helleland til NTB.

Setter krav

– Jeg forutsetter at regjeringen er villige til å imøtekomme våre krav om utredninger, og de kravene vi kommer til å stille om styrket personvern i en fremtidig stortingsbehandling, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.

Høyres høringsrunde vedrørende DLD viser at partiet er klart mot innføring av datalagringsdirektivet slik regjeringens høringsutkast er utformet.

– Dette er en komplisert sak. Derfor skal partiet og stortingsgruppen jobbe videre med den fram mot Stortingets behandling. Høyre er opptatt av å finne en god balanse mellom et sterkt personvern og politiets mulighet til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Sentralstyret i Høyre ønsker derfor å holde to muligheter åpne, sier Solberg.

Oslo Høyre sa nei

Lokallaget i Oslo anbefalte i januar 2010 partiets stortingsrepresentanter å si nei til å innføre direktivet.

– For enkelte vet jeg at det berører selve grunnen til at de meldte seg inn i Høyre. Da skal man lytte ekstra varsomt, sa lokallagsleder Michael Tetzschner i årsmøtetalen 23. januar.

Unge Høyre, som også går imot, krevde en avgjørelse fra partiet på landsmøtet i mai 2010.

Høyres ledelse sa i april at de ikke ville ta stilling til saken på landsmøtet. Flere i partiet, deriblant Torbjørn Røe Isaksen, protesterte og ville ha debatt.

(Saken fortsetter under bildet)

Michael Tetzschner

Leder Michael Tetzschner i Oslo Høyre anbefaler Høyres stortingsrepresentanter å si nei til datalagringsdirektivet. Får han gjennomslag i Høyres stortingsgruppe?

Foto: Kyrre Lien / Scanpix

Det endte med at landsmøtet avviste å si nei til datalagringsdirektivet. I stedet fikk partiledelsen og stortingsgruppen fullmakt til å jobbe videre med saken.

Etter den tid har også Akershus Høyre sagt nei, slik at partiets to største lokallag står samlet.

Nikolai Astrup

Nikolai Astrup har ytret at han gjerne vil at stortingsrepresentantene skal fristillies når det skal stemmes over DDL-saken i Stortinget.

Foto: Privat

Flere i Høyre har jobbet for en fristilling av partiets stortingsrepresentanter når DLD-saken kommer opp i Stortinget, altså at representantene får avgjøre selv om de skal stemme ja eller nei. Blant de som ivrer for en slik ordning er Nikolai Astrup og Unge Høyre-leder Henrik Asheim.

Stor motstand

Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sier alle klart nei til direktivet.

Flere politikere i Frp ville skifte standpunkt fra nei til ja våren 2010, men stortingspolitiker Bård Hoksrud fastslo i april at partiet ville stemme nei.

Aftenposten skrev fredag 10. desember at det fortsatt er flere tilhengere innad i Frps stortingsgruppe, men at partileder Siv Jensen har svingt partipisken såpass at alle nå vil stemme nei.

Motstanderne utenfor de politiske partiene er fortsatt stor:

Da direktivet var ute på høring mellom januar og april i år, var over 50 av uttalelsene negative. Bare 16 sa tydelig ja, mange av dem fra politihold.

Bård Hoksrud (Frp)

Fremskrittspartiets Bård Hoksrud fastslo i april at partiet ville stemme nei til datalagringsdirektivet.

Foto: Stortinget

Den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ-Norge) anbefaler at DLD ikke innføres.

Motstanden i Norge har blitt bygget opp av blant andre «Stopp Datalagringdirektivet», en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon.

Kan bli EØS-veto

Norge kan reservere seg mot DLD ved å legge ned EØS-veto. Det blir i så fall første gang Norge går imot et EU-direktiv på den måten.

Kritikerne av et slikt alternativ frykter at en slik løsning kan svekke EØS-avtalen og gjøre Norges forhold til EU dårligere.

En av DLDs skarpeste kritikere er Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon, som mener Norge bør si nei.

– Reservasjonsretten må brukes i dag. Å si ja til datalagringsdirektivet er et ja uten angrerett, skrev Thon nylig i en kronikk i Dagbladet.

Også i Europa har motstanden mot DLD blitt betydelig. Blant annet har flere EU-land reservert seg mot lagring av trafikkdata.

Direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon mener Norge bør si nei til direktivet.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

SISTE NYTT

Siste meldinger