Erstatningskravet kom etter at Norge opprettet to nye nasjonalparker på øygruppa, ved Nordre Isfjorden og Nordenskiøld Land.
Første gang
Historiker Thor Arlov som har skrevet boka "Svalbard historie" sier det er første gang at Russland har fremmet et slikt krav.
- Vi kan lese kravene om erstatning som en protest mot det norske miljøvernregimet på Svalbard, som Russland aldri formelt har godtatt. Men kravet kan også være et forsøk på å få tilbake penger som er brukt, blant annet ved en prøveboring på Nordenskjøld Land, sier Arlov.
Politiske overtoner
I snart tre år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) brukt på å behandle erstatningskravet. Det blir beklaget av det har tatt så lang tid å gi et svar.
Etter det NRK vet, har saka vært til nøye vurdering også hos regjeringsadvokaten. For dette dreier seg om en ømtålig sak, og forholdet til Russland.
- Dette er også en sak med politiske overtoner. Jeg regner med at saken har vært drøftet på høyt hold i den norske sentraladministrasjonen, sier historiker Thor Arlov.
Hadde utmål
Det russiske gruveselskapet hadde såkalte utmål i områdene som ble vernet på Svalbard. Dette er rettigheter selskaper har for å utvinne mineraler og petroleum. Når området ble vernet, er det ikke anledning til å drive utvinning.
Direktoratet sier det er sikker praksis for at vernevedtaket ikke er å betrakte som ekspropriasjon i henhold til Grunnloven. Dermed er det ikke grunnlag for erstatning, og det er heller ikke dokumentert at det russiske selskapet er påført økonomiske tap.
Brevet er sendt til hovedkontoret til Trust Arktikulgol i Moskva, som er bedt om å kommentere brevet fra DN.