Slik konkluderer de 14 etatene og institusjonene som nylig la fram seks utredninger for havområdet.
Utredningene utgjør det faglige grunnlaget for en ny, helhetlig og kunnskapsbasert forvaltningsplan for Skagerrak og Nordsjøen.
- Les også:
- Les også:
– Nordsjøen og Skagerrak har både store miljøverdier og naturressurser og samtidig betydelige miljøutfordringer. Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på området. Det er derfor viktig at vi får bedre kunnskap om økosystemet og sårbarheten, sier direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Ellen Hambro.
Innspill i Haugesund
Tirsdag om en uke arrangerer Miljøverndepartementet en åpen innspillskonferanse i Haugesund, der berørte interessegrupper kan komme med innspill.
Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak har satt frist til 15. september for å motta skriftlige innspill til det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen.
Utredningene identifiserer totalt 226 områder hvor det trengs mer kunnskap.
– Den største utfordringen for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak er kunnskapsmangel, heter det i delrapporten om kunnskapsbehov.
Mer påvirket
Fagetatene vet mye om miljøtilstanden i disse havområdene, og har tidligere utarbeidet forvaltningsplaner for Norskehavet, Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Nordsjøen og Skagerrak skiller seg fra Norskehavet og Barentshavet ved at området i mye større grad er påvirket av menneskelig aktivitet.
Dette er ett av de mest trafikkerte områdene i verden. Det tas ut store mengder olje og gass, og det er stor fiskeriaktivitet.
I tillegg er området omkranset av tett befolkede og høyt industrialiserte land, heter der i rapporten om miljøkonsekvenser.
Miljøgifter
Utfordringene knytter seg både til følgene av klimaendringer og tilførselen av miljøfarlige stoffer.
Skagerrak og Nordsjøen blir tilført betydelige mengder miljøgifter. I nise i Skagerrak er konsentrasjonen av miljøgifter stor nok til å skade forplantning og fosterutvikling.
Generelt er nivåene av miljøgifter i sjømat fra Nordsjøen likevel lave. Men for noen arter er konsentrasjonen nær eller over øvre grense for hva som tillates i menneskemat.
Dioksinnivåer i torskelever (men ikke fileten) og kvikksølvnivået i brosmefilet nevnes spesielt.
Mange bekker små
Det er blitt mindre av en rekke miljøgifter, og det er bare et fåtall av de ytre påvirkningene på havområdet som hver for seg har store konsekvenser.
Men mange små påvirkninger utgjør en del av den samlede belastningen.
Og den er det vanskelig å si noe sikkert om fordi det ikke eksisterer en felles metode for å summere konsekvenser på tvers av geografi og på tvers av ulike påvirkninger.
– Det er derfor vanskelig å vurdere alvorligheten av den samlede belastningen. Usikkerhet og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekter av påvirkning, medfører også usikkerhet når det gjelder vurdering av miljøkonsekvenser, heter det i rapporten.