Hopp til innhold

Frykter agressiv blomst

Friluftsetaten trenger din hjelp for å bekjempe disse aggressive plantene.

Tromsøpalme, Heracleum tromsoensis

Til forveksling lik hundekjeks. Bare veldig, veldig mye større.

Foto: Tore Meek / NRK

Friluftsetaten trenger din hjelp til å bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme, som er fremmede arter i Norge.

De er sprer seg raskt og truer med å utkonkurrere plantene som finnes naturlig på Østlandet.

Se video: Kamp mot stort ugress

- Enkelte steder har spredningen kommet veldig langt. Flere kilometer lange elvestrekninger er preget av denne planten. Det er et stort problem som er i ferd med å endre på vår natur. Derfor er det viktig at vi får inn informasjon, så vi får gjort noe, sier Naturforvalter Bård Bredesen.

Innvandrer fra Asia

Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme stammer fra Asia. På 1800-tallet ble de innført til Europa som park- og hageplanter.

De siste 30-50 årene har de spredt seg til vei- og jernbanekanter, bekke- og elvekanter, skogkanter, skrotemark og andre områder.

Friluftsetaten bekjemper forekomster av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme i friområder og langs vassdrag, ved å kutte av plantens røtter og grave dem opp.

- Vi graver opp plantene vi finner, samler frø og leverer dem til forbrenning. Dette er spesialavfall, og ellers vil det spre seg, sier Bredesen.

Trenger hjelp

Etaten har god oversikt over forekomstene langs de store vassdragene i Oslo, men trenger publikums hjelp til å finne ut hvilke andre områder i Oslo plantene har spredt seg til.

Det er på denne tiden kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er lette å legge merke til. Akkurat nå blomstrer de med gjenkjennelige hvite ”skjermer”.

Når de er avblomstret, blir de grå og vanskeligere å oppdage. Noen planter kan ha blitt grå allerede.

Meld fra om tromsøpalmer (ekstern lenke)

Tromsøpalmens blad

De meterstore taggete bladene er lette å kjenne igjen.

Foto: NRK

Hvordan kjenne igjen plantene?

Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er 2-4 meter høye planter i skjermplante-familien. Artene ser svært like ut.

De har store flikete og spisse blader og en tykk hovedstengel som gjerne blir 5-10 centimeter i diameter og er hul inni. De største bladene blir 1-2 meter lange og brede.

Plantene har en cirka 0,5 meter bred skjerm med hvite blomster i juli og august. Plantene lukter forholdsvis stramt. Dette skyldes plantesaften; den inneholder giftstoffer som er skadelig for huden.