Hopp til innhold

Populær skredgruppe fikk nok: Ut av Røde Kors etter intern kritikk

Etter flere redningsoppdrag etter snøskred i fjellet fikk den populære skredgruppa i Rauland kritikk fra Røde Kors. «Slutt å kall dere for skredgruppe», var den eneste tilbakemeldingen redningsarbeiderne fikk.

Skredgruppa i Rauland ble dannet etter en skredulykke med tragisk utgang i jula 2010.

– En lokal gutt var meldt savnet, og en del frivillige møtte opp for å være med i letingen, forteller Bård Henning Midtbøen.

– En av oss er kanskje i nærheten

Han er leder av skredgruppa i Rauland. Han kontaktet venner i skimiljøet og spurte om de skulle danne en slik gruppe for å høyne beredskapen. Og det var det mange som ville være med på.

Bård Henning Midtbøen

Bård Henning Midtbøen og resten av skredgruppa i Rauland har meldt seg ut av Røde Kors etter tilbakemeldinger med det han mener er feil fokus.

Foto: Sjur Ø. Knudsen / NRK
Kjetil Brattlien

Skredekspert Kjetil Brattlien har bare gode ord å si om skredgruppa i Rauland.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Etter denne leteaksjonen gikk flere av frikjørerne i området, voksne mennesker som står mye på ski, sammen om å danne den frivillige redningsgruppa, fordi de tilbringer mye tid i bakkene.

– Det var litt av poenget. Hvis det skjer en ulykke, er en av oss kanskje i nærheten, sier Midtbøen.

Levende etter 15 minutter, død etter 30 minutter

For tid er en avgjørende faktor hvis man skal redde noen ut av et skred.

– Hvis man graves ut av et skred innen 15 minutter, så er de aller fleste i live. Men etter 30 minutter er de aller fleste døde, sier skredekspert Kjetil Brattlien, senioringeniør ved Norsk geoteknisk institutt (NGI), for å beskrive hvor viktig det er med hurtig hjelp.

Etter møte med lensmannen og Vinje og Haukeli Røde Kors (VHRK), ble det bestemt at de nye frivillige skulle være en undergruppe av fjellredningsgruppa i VHRK.

Alle medlemmene av skredgruppa bor i Vinje kommune, så responstiden er kort dersom ulykken skjer.

Lokalkunnskap er viktig. Ofte går et skred på samme sted som det har gått tidligere, og mennesker med lokalkunnskap kan vite hvor det er farlig å befinne seg.

– Det å kjenne terrenget som man skal inn i, er svært viktig for sikkerheten til letemannskapene. Samtidig bor gjerne letemannskaper som er lokalkjente i nærheten, og har kort responstid, sier Brattlien.

Han kjenner godt til skredgruppa i Rauland, og sier at den er en godt fungerende gruppe med stor skredkunnskap.

Etter flere redningsoppdrag etter snøskred i fjellet fikk den populære skredgruppa i Rauland kritikk fra Røde Kors. Slutt å kall dere for skredgruppe, var den eneste tilbakemeldingen redningsarbeiderne fikk. Nå har de meldt overgang til Norsk Folkehjelp.

VIDEO: Skredgruppa i Rauland ute på øvelse.

Tilbakemeldingen fra Røde Kors: Ikke kall dere «skredgruppe»

For å bli en organisert gruppe og for å få lov til å ble med på organiserte redningsaksjoner, meldte skredgruppa i Rauland seg inn i VHRK.

– Den første tilbakemeldingen vi fikk fra Telemark Røde Kors, var at vi ikke måtte kalle oss for en «skredgruppe», for det er det strenge regler for å kalle seg, forteller Midtbøen.

I stedet kom det krav fra Telemark Røde Kors om at medlemmene måtte ta kurs. Noe klapp på skulderen for godt utført arbeid eller takk for at de stilte opp, kom aldri fra sentralt hold. Mens samarbeidet med lokallaget VHRK og politiet gikk bra, var det lite positivt å hente fra resten av Røde Kors.

– Vi var med på en del aksjoner, og ble lagt merke til av mediene. På folkemunne blir vi kalt «skredgruppa», noe også avisene brukte da de skrev om oss. Den tilbakemeldingene vi i gruppa fikk, var at vi måtte slutte å kalle oss det, enda vi ikke brukte det ordet selv, sier Midtbøen.

Sendte pressemelding om bruk av «skredgruppe»

Det gikk så langt at VHRK til slutt måtte sende ut en pressemelding om bruken av ordet «skredgruppe», der det ble bedt om at aviser og NRK ikke lenger kalte de frivillige redningsarbeiderne for skredgruppa. Etter det NRK kjenner til skal pressemeldingen ha blitt skrevet av VHRK for å slippe mer mas fra Røde Kors sentralt.

– I fjor vinter var vi ute på en aksjon, og tre medlemmer av gruppa var på plass fem minutter etter at skredet hadde gått. Etter kort tid var vi 12 mann på leting i skredet, og vi fikk masse skryt av politiet og andre som var med på aksjonen. Dagen etter fikk jeg en tekstmelding fra sentralt hold om at nå var det slutt på å kalle oss for skredgruppe, sier Midtbøen.

– Og det var ingen av oss som hadde kalt oss for skredgruppe, bare avisene som skrev det.

Skredøvelse

Kort responstid er skredgruppa i Rauland sitt største fortrinn. Medlemmene er erfarne skifolk som er mye ute i løypene.

Foto: Magnus Tjønn

Dråpen som fikk begeret til å flyte over

Midtbøen forteller at de da så seg lei på at fokuset var på hva som sto i mediene, og ikke på jobben som ble gjort i raset.

– Det er merkelig at de skal ha fokus på at egne direktiver er viktigere enn den praktiske redningstjenesten som blir gjort, sier Midtbøen.

Denne tekstmeldingen var dråpen som fikk begeret til å flyte over for Midtbøen og de andre medlemmene av gruppen. Han sendte derfor en e-post til Norsk Folkehjelp. Svaret derfra gjorde at gruppa meldte seg over dit for omtrent en måned siden.

– Det er en mindre gruppe en Røde Kors, og ikke så byråkratisk, sier Midtbøen.

Og der fikk de også beskjed om å kalle seg det de er: Norsk Folkehjelp Rauland skredgruppe.

Er regelrytteri viktigere enn leting i skred?

Torleiv Lønningen, leder for Telemark Røde Kors hjelpekorps, sier til NRK at han kjenner til tilbakemeldingene som skredgruppa i Rauland har fått.

– Hvis de føler at det har fått en feil tilbakemelding, så beklager jeg det, sier Lønningen.

– Norges Røde Kors har et regelverk som vi må følge. Når vi kvalitetssikrer våre mannskaper innenfor det, så kan de kalle seg for «skredgruppe». Denne kvalitetssikringen var ikke på plass akkurat da, og da fikk de dessverre den meldingen, sier Lønningen.

Men det er vanskelig å skjønne for mange av oss andre. For hvorfor kan man ikke bare kalle letemannskapene for en skredgruppe?

– Ja, ikke sant? Det som er det viktige her er at vi har en kvalitetssikring på de mannskapene som vi slipper ut, slik at vi er sikre de gjør den jobben de skal gjøre og tar vare på egen sikkerhet, sier Lønningen.

Han skjønner at det kan virke som om regelrytteri går foran selve arbeidet med leting etter overlevende i ras.

– Det er jo ikke meningen. Meningen er at vi skal ta vare på både pasienter og mannskaper på en god måte, sier Lønningen.

Tatt av ras, reddet av kamerat

– Det er ikke noe galt i å skulle ha formell kompetanse, men jeg synes Røde Kors heller burde se på hva folk faktisk kan, sier Midtbøen.

Han frykter at slikt regelrytteri gjør at folk mister lysten på å drive frivillig redningsarbeid. Han har selv blitt tatt av ras en gang, og husker at han lå og tenkte på hvor lang tid det ville ta før noen fant ham.

– Jeg ble heldigvis reddet av en kamerat, og det er jo det med kort responstid som er viktig. Og det vanlige Røde Kors har langt lenger responstid enn vi i skredgruppa i Rauland, sier Midtbøen.

Lønningen i Røde Kors beklager at skredgruppa fra Rauland nå har meldt seg ut av Røde Kors, men er glad for et de fremdeles driver med redningingsarbeid, og sier han er sikker på at de kommer til å gjøre en god jobb.