Hopp til innhold

- Snakk om funksjonshemningene

Cato Zahl Pedersen (52) mener funksjonshemmede har større utfordringer med både sine egne og andres forutinntatthet enn med sine faktiske funksjonshemninger.

Cato Zahl Pedersen
Foto: Philip Hofgaard / NRK

Zahl Pedersen var denne uken hovedpersonen på Porsgrunn kommunes årlige bedriftskulturdag, hvor temaet var mangfold; både flerkulturelt og for dem med redusert funksjonsevne. Cato Zahl Pedersen la stor vekt på at utfordringene ligger i kommunikasjonen vår.

– Det dreier seg om å snakke sammen, så man ikke sitter hver for seg og skaper sine egne sannheter.

Går rundt grøten

Cato Zahl Pedersen signer bøker.

Cato Zahl Pedersen signer bøker.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Han mener det egentlig bare handler om hva vi tør prate om, hva vi kan ta opp og hva kan vi diskutere.

– Ellers blir det sånn at man ikke tør snakke om det, og så sender man det til tillitsmannen eller HR-avdelingen, blir syk og venter til det er ordnet før man kommer tilbake. Det er jo forferdelig. Det blir man bare enda sykere av.

Mistet armene som 14-åring

Selv mistet han armene i en ulykke da han var 14 år gammel. Men han syntes det var verre å se hvordan verden rundt ham så på ham som fortapt enn å selv miste armene. Når andre mistet troen på ham, måtte han vise for seg selv at han kunne.

– Vi må bli flinkere til å konfrontere de utfordringene vi har med dem det gjelder. Det har i alle fall jeg måttet bli, sier han.

Mange oppgaver

Cato Zahl Pedersen holder foredrag.

Zahl Pedersen holdt foredrag på Porsgrunn kommunes bedriftskulturdag.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Han har mange gull og ett sølv i Paralymics. I dag jobber han i Olympiatoppen med ansvar for å implementere integreringen av Paralympics i Olympiatoppen, hvor han er Chef de Mission, coach for særforbundene og fagrådgiver for funksjonshemmede innen toppidrett.

– Den største begrensingen sitter hos gjennomsnittet - i oppfatningen av hva vi funksjonshemmede ikke kan.

Burde være førstevalget

Han savner å se flere funksjonshemmede i arbeidslivet. Svært mange har en flott utdanning uten å få en relevant jobb.

– Egentlig burde en funksjonshemmet som har gått fra sykesengen, via lang opptrening, til studier og kanskje med fagbrev, stå først på lista blant dem en bedriftsleder skal velge til en stilling. For de har jo en standhaftighet og stå-på-vilje utenom det normale. Men da må man selge seg inn med de egenskapene man har – ikke med de handicappene man har.

– Vi kan bare starte i morgen med å justere litt. Det er ikke snakk om reformer, bare å tørre å prate om det.