Det sier koordinatoren for ett av de mest suksessrike gaupejaktlagene i Telemark, Kjell Brenne.
Likhetstrekk mellom katt og gaupe
Siden kvotejakta på gaupe startet på 1990-tallet har jaktlaget hans skutt 16 – 17 gauper, og Brenne er ikke i tvil om at kunnskap om gaupas væremåte og reaksjonsmønster er viktig for å lykkes i jakta.
- Personlig ser jeg mange likhetstrekk mellom de to kattedyrene, sier Brenne. En gang så jeg en gaupe hoppe over veien foran en bil. Men i stedet for å rømme til skogs, slik annet vilt ville gjort, la den seg flat på andre siden av veien. Slik gjør katten også. Og gaupa kan godt finne på å følge i jegerens spor, akkurat som katten gjør når det er løssnø, sier han.
Uforutsigbart dyr
- Gaupejakt er spesielt spennende fordi vi står overfor et uforutsigbart dyr, et dyr som reagerer annerledes enn annet vilt, og som ikke rømmer i panikk når det oppstår vanskelige situasjoner, sier Brennes jaktkamerat, Johny Thommesen.
Ferske spor
I traktene mellom Skien og Sauherad gjør 20 til 30 karer seg klar til gaupejakta, som starter 1. februar. Rikelig med sporsnø har gitt gode betingelser for jegerne, og mange av dem har brukt mye tid den siste tiden til å tråle skogene i Valebø- og Nordagutu-traktene på jakt etter ferske gaupespor.
- Vi finner ferske spor hver dag, og ser at det er flere gauper i området enn det var i fjor, da vi skjøt tre stykker, forteller Brenne.
Studerer snø
Men mange spor er ingen garanti for suksess under jakta. Gaupa er uforutsigbar, og den opererer over store områder. Første betingelse for en vellykket jakt er likevel å finne ut hvor dyrene er til enhver tid. Snøen langs hver skogsvei studeres nøye før innringingen av mulige dyr kan starte.
I Agder-fylkene, Buskerud, Vestfold og Telemark er det trolig mellom 80 og 100 gauper nå, og det er gitt fellingstillatelse for 28.
- Hvert individ trenger omtrent et rådyr i uka. Der hvor det er store gaupebestander er det nesten ingen rådyr igjen. Derfor er det viktig med en hensiktsmessig størrelse på gaupebestanden, mener Brenne. Han ønsker ikke å utrydde gaupa, men han mener det er viktig å holde bestanden på et nivå som også gir plass for rådyr, hjort og sau i de samme skogs- og fjellområdene.
Og for å komme på skuddhold av Europas største kattedyr er Brenne overbevist om at grundige studier av huskatten kan lønne seg.
